7. april kom nyheten om at det hadde skjedd et gassangrep i Douma utafor Damaskus i Syria.

Det blei oppgitt at mer enn 40 var drept og mange flere skadd. TV-bildene viste ofre med fråde rundt munnen, og ofre som blei skylt med vann.

Den amerikanske presidenten var raskt ute på Twitter og beskyldte den syriske presidenten Assad for å stå bak. På Twitter trua han med missiler. Han fikk raskt støtte av statsminister Theresa May i Storbritannia og president Emmanuel Macron i Frankrike. Natt til 9. april blei det etter en samordna plan sendt over hundre missiler mot mål i Damaskus. Det skjedde uten mandat fra FN, og er derfor et brudd mot internasjonal lov, og burde derfor fordømmes.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har gitt angrepet verbal støtte, og er dermed med på å undergrave FNs betydning. Det hadde også vært oppsiktsvekkende om han hadde tatt avstand fra bombinga.

Blant anna skal lager av kjemiske våpen blitt bomba! Man skulle tru at giftige gasser dermed ville spres med vær og vind og drepe mange mennesker, og at De hvite hjelmene ville publisere skrekkbilder av døde og skadde mennesker. Slike bilder har ikke vært å se til nå iallfall.

Men Syria har fått sin straff for det påståtte gassangrepet. Nå skal OPCW (Organisasjon for forbud mot kjemiske våpen) inn for å undersøke hva som faktisk har skjedd. Det virker som rekkefølgen her er en smule kaotisk.

I et intervju med Klassekampen sier seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Sverre Lodgaard, at et langt liv har lært ham at i sånne situasjoner tror han ingenting før det foreligger dokumentasjon.

– Men i Vesten er det en tendens til å reagere spontant med at fiender som Assad og Russland må stå bak, uten at noen dokumentasjon er brakt til torgs, sier han. Lodgaard sier til Klassekampen at han er «oppgitt over en tendens i Vesten til å skyte først og spørre etterpå».

Samtidig med krigshandlingene i Syria driver en koalisjon leda av Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater en blodig terrorbombing av sivile mål i Jemen.

– Koalisjonen har gjentatte ganger begått grusomme kriminelle handlinger i Jemen, og angrepet sivile. De to landene har ødelagt Jemens infrastruktur, okkupert øyer og havner. Det sier fredsprisvinner i 2011, Tawakkol Karman, til VG i januar i år.

Situasjonen i Jemen omtales nå som verdens verste humanitære katastrofe. Ifølge FN dør ett barn i Jemen hvert tiende minutt av sykdommer som kunne vært forhindra. Siden mars 2015 har minst 8600 personer mista livet i Jemen og ytterligere 2000 har dødd av sykdommen kolera.

Ifølge VG solgte Norge i 2016 krigsmateriell til landene som deltar i Jemen-krigen for 319 millioner kroner. I 2014, før krigen starta, var eksporten på kun 56 millioner.

– Det fattigste landet i Midtøsten, Jemen, er ramma av en brutal krig der sivilbefolkningen er i fanga i en eskalerende, dødelig og menneskeskapt katastrofe, skriver VG.

Man skulle tru at  sjefen for verdenspolitiet, USAs president Donald Trump, ville fordømme massakrene og kalle kongen i Saudi-Arabia for et monster eller et dyr, og bombe flybaser i Saudi-Arabia sønder og sammen for å få slutt på de kriminelle krigshandlingene. Det er jo hans metode.

Han gjør ikke det. Isteden skryter han av USAs våpensalg – på mer enn 100 millioner kroner – til saudierne, ifølge NRK. Han har nettopp hatt den saudiarabiske kronprinsen Mohammed bin Salman på besøk i Det hvite hus, og hylla Saudi-Arabia som en storarta venn, en stor kjøper og en stor investor i USA, ifølge NRK.

Ifølge NRK var ikke kongedømmets sterkt kritiserte krigføring i Jemen, der tusenvis av mennesker er drept siden Saudi-Arabia og allierte gikk til krig mot Houthi-militsen for tre år siden,  tema da de to lederne møtte pressa i Det hvite hus.

Saudi-Arabia bygger på eneveldig monarki, med kong Salman som monark. Landet følger den hellige muslimske sharia-loven, som også er den eneste loven kongen må styre etter. I 1993 fikk Saudi-Arabia et konsultativt råd, med 150 medlemmer. De sitter i en fireårsperiode, og er valgt av kongen.

USA svikter ikke «vennene» sine, samme hva de gjør.

De siste fredagene har palestinerne demonstrert langs grensa mellom Gaza og Israel i anledning Israels feiring av at det er 70 år siden staten Israel blei oppretta. Israel svarer med tåregass og skyting mot ubevæpnede demonstranter med skarpt. Mer enn 30 er drept og flere hundre er skadd.

Sjefen for Gazasykehusene sier til Klassekampen lørdag at 80 prosent av skadene er etter dum-dumkuler. Det er kuler som framenterer i kroppen, slik at blodårer rives opp og bein blir splintra. Det er skader som ifølge sykehussjefen krever hundrevis av operasjoner med finkirurgi for å reparere.

Ekspanderende prosjektiler er i henhold til Haagkonvensjonen forbudt til bruk mot mennesker i krig på grunn av de store indre skadene som oppstår når prosjektilet deler seg og ekspanderer. Det er derimot tillatt for politiet å benytte seg av denne typen ammunisjon.

NRK melder at FN, EU og menneskerettighetsorganisasjoner har krevd uavhengig gransking av de israelske soldatenes drap på ubevæpnede palestinere, noe Israel avviser.

Det kan lsrael gjøre i forvissning om at USA vil forsvare drapene. Og da preller protestene glatt av. Rettferdigheten har trange kår i dagens verden.