Tidligere har NRK i ukevis sendt fra jernbanen sør i Norge – både hovedbaner og sidebaner. Jernbaneskinnene har vi sett gå over flat mark, gjennom skar, over bakker og fjellområder. Landskapsmessig skulle det derfor la seg gjøre å bygge jernbane også i Finnmark og Troms.  I dag rekker den norske jernbane til Bodø. Jernbanen fra Sverige går et lite stykke fra Narvik.

I løpet av årene har det vært mange ord om jernbaner her nord:

  1. Den første jernbanekomite i Troms ble opprettet i 1880-årene. En videre utbygging og videreføring av jernbane her nord har vandret i det politiske landskap i omkring 150 år.

  2. I 1907 foreslo et medlem fra Lappland i den finske landdagen en jernbane opp Tornedalen og ned til Skibotn og Ishavet (Ishavsbanen).

  3. Stortinget vedtok 1923 planlegging av jernbane fra Setermoen til Balsfjord (Tromsbanen).

  4. I en betenkning fra 1942 mente professor ved den tekniske høyskole i Wien, von Rabcewicy, at byggetiden for en jernbane fra Fauske til Kirkenes ville vare i tre år, fra juli 1942 til juli 1945.

  5. Stikkingen av jernbanetraseen opp Nordreisadalen var en liten del av tyskernes satsing på det norske jernbanenettet under andre verdenskrig. Den tyske planen gikk ut på en linjeføring opp Nordreisadalen til Kautokeino – Karasjok og videre langs Tanadalen til Nyborg

  6. 20. april 1944 passerte ”Den arktiske jernbane” Polarsirkelen. Men den andre verdenskrig sluttet i 1945.

  7. Hans Kviteng (1911-1969) tok i 1958 opp saken med Ishavsbanen i et brev. Saken vandret videre til Oslo (Erik Brofors) og Helsinki (Veino Leskinen).

  8. I 1958 vedtok Stortinget en pause på 10 år i jernbaneutbyggingen nordover fra Fauske. Denne pausen opprettholdes fortsatt.

  9. En forstudie for planutredning av ”Nordkalottbanen” (Kolari – Kilpisjärvi – Skibotn – Nordkjosbotn – Tromsø) kom 15. juni 1994, fulgt opp av prosjektbeskrivelse og planutkast 10. februar 1995.

  10. I januar 2000 behandlet Muonio formannskap prosjektet ”Lapin Liikenne 2020” (= Lapplands trafikk år 2020). Formannskapet ønsket Ishavsbanen Kolari – Skibotn med i denne planen.

  11. En finsk rapport om jernbanestrekninger har vurdert korridorene: Kemi – Tornio – Kiruna – Narvik; Kolari – Skibotn – Tromsø og Kemijärvi – Murmansk.  Finland vil i samarbeide med Norge gå videre med strekningen Rovaniemi – Kirkenes. Finske myndigheter har anslått at kostnadene for infrastruktur-prosjektet kan komme på inntil 2,9 milliarder euro (27,8 milliarder kroner). Det inkluderer 0,9 milliarder euro (8,6 milliarder kroner) på norsk side (Kilde E 24, 12. mars 2018). Nasjonal transportplan (NTP) for 2018 – 2029 åpner for en norsk – finsk jernbane til Kirkenes ” dersom finske statlige myndigheter tar initiativ”.

Kanskje der er håp for områdets ønskedrøm siden 1907?

Rapporten fra Transportutvikling AS viser at tungtrafikken her nord øker langt med enn forventet. Selv om det har vært en vekst i utskipningen over havnene, er den sterke slitasjen fra store lastebiler og semitrailere merkbar på veinettet i Finnmark og Troms. Uansett: Å få til en akseptabel standard på veiene, eller bygging av jernbane, er det tale om flerfoldige milliarder av kroner.

Har Norge råd til å la være en utbygging av jernbane her nord? Vil en jernbane drepe flere dyr enn de rein, elg og sau som dagens veitrafikk dreper?