7. juli 2017. Lunsj ved Lubben, en fiskegrunne nettopp invadert av 16 merder, med konsesjon på 5.670 tonn biomasse. Innafor anlegget venter 22 båter på å tøffe ut i tog – Ullsfjordtoktet 2017. Det er både fiskebåter og fritidsbåter. En del båter har meldt pass på grunn av været, hvor vinden i fjorden har vært helt opp i liten kuling noen timer tidligere. Nå er det frisk bris, og regnet har nylig gitt seg. Men i tillegg til de tøffeste fartøyene, stiller flere folk på land for å markere starten på dette marine protesttoget. Til sammen skal rundt 200 mennesker denne dagen involvere seg i «Ullsfjordtoktet – en aksjon for fisk, fjord og fiskere».

Det er ikke verst, med tanke på været, at vi er langt fra tettbygde strøk, og at det hele startet som en vill idé en måneds tid tidligere. Lokalbefolkning og ildsjeler i Naturvernforbundet har fått mye til på kort tid. Vi er inspirert av «Rein Mistfjord», en aksjon mot tankeløst oppdrett i en grunn terskelfjord i Bodø kommune. De samlet 40 fartøy til protest i mai.

Nå er det vår tur, denne julidagen. Appellen må spares til seinere, og kun landfolket får glede av diktet. Fralandsvinden overdøver Hermann Klemet Kitti Hansen og til dels Therese Johansen, henholdsvis leder i Naturvernforbundets fiskeri- og oppdrettsutvalg og lokal ildsjel. Sistnevnte har blant anna lagd en havfrueskulptur i frustrasjon og protest mot oppdrettsveldets hensynsløse inntog i nærmiljøet. Havkvinna har vendt ryggen til soyalaksanlegget, med bøyd nakke og ansiktet i hendene. Nå er den blitt et symbol for kampen vår. Om ordene tas av vinden, så får alle med seg den symbolske «ofringa» av en gammel spissbåt i fjæra. Vi brenner for fjordene, bokstavelig talt.

I tolvtida tøffer toktet av gårde mot Karlsøya. På motsatt side av Ullsfjorden rager Lyngsalpene. Mellom oss og dem ligger et av de beste rekefeltene i Troms. Rekefangstene i Lyngen falt fra 900 tonn i 2012 til under 350 tonn i 2016. Alle rekefiskerne på Malangen – grensefjorden mellom Tromsø, Balsfjord og Senja – har gitt opp. Fangstene er ikke gode nok for lønnsom drift. Det kan være flere grunner til fangststupet i rekefisket mange steder, men mønsteret er ikke mulig å se bort fra: Det er rekefeltene nær oppdrettsvirksomhet som ser ut for å være taperne. Og nedgangen akselererte etter at man tok nye og mer omstridte lusemidler i bruk.

Toktet nærmer seg den andre nye lokaliteten i Ullsfjorden. Også Korsnes/Odinbakken har konsesjon på 5.670 tonn. Ifølge Fiskeridirektoratet er en standard tillatelse til matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret på 780 tonn. Det er altså ikke noe småtterier man velger å plassere nær den store rekefjorden, og det til tross for at 1.700 har signert opprop til klage mot oppdrett i fjorden. Vi ser at det er en strategi å gjøre anleggene mye større enn før, siden det nesten alltid blir motstandskamp mot hvert enkelt nye anlegg. Politikerflertallets svar på stadige klager mot at store mengder laksedritt og -fôr slippes rett ned på sjøbunnen, som blir nærmest livløs med lommer av gass, er altså å sørge for at enda mye mer slippes ut på hver enkelt lokalitet.

Om bord i en av båtene er en journalist fra Nordlys. Kitti Hansen forteller at ingen saker han tidligere har jobba med har hatt så stor oppslutning som oppdrettssaken. «Det er folket mot eliten», sier han. Vi opplyser også at vi som aksjonerer ikke nødvendigvis er imot oppdrett som sådan, men krever at kystfiskere og havmiljøet tas mye mer hensyn til. Et minstekrav er skikkelige lukka anlegg. Det er allerede utvikla merder som er gode, og flere kommer, men man skal være våken. Det presenteres en del «lukka» og «landbaserte» anlegg som ikke ivaretar miljøet.

Underveis og etter toktet intervjues vi også av avisene iTromsø og Fiskeribladet Fiskaren per telefon. På forhånd får vi bred omtale i iTromsø, Framtid i Nord og NRK Troms. Og i etterkant blir undertegnede samt fisker og aksjonist Lasse Lyngmo intervjua til radioserien «Kampen om kysten» i NRK P2. Underveis filmer dessuten MDG-politiker Mikal Nerberg toktet, med intervju og kommentarer, og strømmer direkte ut på nett. Etter hvert følger hundrevis med deler av eller hele sendinga.

Vel i havn på Karlsøya tas vi imot av enda flere, som følger oss opp til Karlsøyfestivalen. Der tar noen av bandene, som skal spille seinere på kvelden, imot oss med levende musikk. Også duoen «Sundström og Æ» stiller opp ad hoc. Stefan Sundström og Erling Ramskjell har faktisk litt impulsivt blitt med hele toktet fra Reinøya til Karlsøya, der de skal spille med bandet sitt, «Likholmen», på festtivalen.

Litt seinere er det seminar om oppdrett. I tillegg til Nerberg stiller stortingskandidatene til SV og Rødt. De andre partiene har ikke engang svart på invitasjon. Men også andre bidrar med interessante innlegg. En av dem er tidligere leder i Kystfiskarlaget, Paul Jensen, som dessuten er kåra til årets kvalitetsfisker. Han forteller at han lever godt av og med fiske. Men de siste årene har en del av ressursgrunnlaget falt bort. Han og andre opplever at det ikke lenger er noen vits i å drive linefiske inne i fjordene på Kvaløya. Den samme erfaringa gjør man seg steder langs hele kysten, for eksempel i Kvænangen. Der var fjordarmene en gang fulle av torsk. Nå opplever man at innsigstorsken stopper lengre og lengre ut, etter hvert som anleggene blir flere. Resultatet er at fjordfiskerne må lengre ut med sjarken, og bruke mer drivstoff. Odinbakken er også en av to lokale gyteplasser for torsk i Karlsøysundet. Nå regner vi med samme skjebne her.

Ullsfjordtoktet kan i alle fall hevdes å oppnå resultater raskt. I en samtidig kommentar til Fiskeribladets omtale av toktet, sier oppdrettsaktør Fredd Jarle Wilsgård at lukka oppdrettsanlegg er som å plassere vindmøller innendørs. Fire måneder seinere søker Wilsgård fiskeoppdrett utviklingskonsesjon på et lukka anlegg…

For ordens skyld: Det er et smoltanlegg. Kampen mot åpne og forurensende anlegg er langt ifra vunnet. Nå satser vi på flere tokt. Vi håper flere langs kysten blir inspirert.