Nordområdene er særdeles rike på ressurser som kan gi grunnlag for enorm verdiskaping. Vi trenger imidlertid ny kunnskap for å få til denne verdiskapingen. Dette er kunnskap som alle arktiske nasjoner og mange andre nasjoner har interesse av. Men hvordan få til denne kunnskapsutviklingen?

Alt rundt år 2050 vil økningen i den globale befolkningen innebære behov for 60% mer mat enn det vi produserer i dag. Vi vil trenge 50% til 100% mer energi. Dette er en gedigen global utfordring som ressursene i nordområdene kan være med på å løse. Regjeringens nordområdestrategi med tittelen «mellom geopolitikk og samfunnsutvikling» signaliserer at nordområdene er viktige både i global og lokal sammenheng. Internasjonalt samarbeid og kunnskap er to av de fem overordnete satsingsområder i denne strategien. Utfordingen er hvordan få til den nødvendige kunnskapsutviklingen og det viktige internasjonale samarbeidet.

Ved Nord universitet arbeides det målrettet for å bidra både med relevante kunnskap og å stimulere til internasjonalt samarbeid. Vi bygger felles utdanningsprogrammer med universitet i andre arktiske nasjoner. Eksempelvis har vi et meget omfattende samarbeid med Russland ikke minst innenfor økonomi og det samfunnsvitenskapelige området. Noe av dette samarbeidet er nå i ferd med å bli utvidet til også å inkludere kinesiske universitet, bla gjennom et felles masterprogram med anerkjente universitet i Moskva og Shanghai. Teamet for dette programmet er «International Business and Governance», og er høyaktuelt for alle som er opptatt av samfunns- og næringsutviklingen i nordområdene.

Vi trenger flerfaglig og internasjonalt orientert forskning. Slik forskning er krevende og ikke lett å finansiere. Et eksempel på slik forskning er «Scenarier for petroleumsutviklingen i Barentshavet». I dette norsk-russiske prosjektet kom forskerne fra naturvitenskap, teknologi, politikk og økonomi.      Prosjektet var krevende ikke minst fordi norsk og russisk forskningstradisjoner ikke er like. Naturvitenskapelige og samfunns­vitenskapelige forskningstilnærminger er heller ikke de samme. Forskerne lyktes med prosjektet ved å lage en integrasjonsmodell hvor de ulike perspektivene og tradisjonene møttes.

For å utvikle den nødvendige kunnskapen må vi vite ganske nøyaktig hvordan nåsituasjonen er. Vi trenger rett og slett å ta temperaturen på hva som skjer i nordområdene, og da i regionene. Vi har utviklet en egen «Business Indeks North» hvor hensikten nettopp er å få vite hva som skjer regionalt i nordområdene.

Så langt er Norge, Sverige, Finland og Russland med. Vi arbeider nå med å få med Canada, USA, Grønland og Island. Under «High North Dialogue» konferansen som pågår i disse dager i Bodø, presenteres årets «Business Index North». Ved denne svært internasjonale dialogkonferansen drøftes hvordan vi kan sikre en bærekraftig vekst i nordområdene. Utfordringene er betydelige og mulighetene enorme.

Selv om mye skjer, er det fortsatt stort behov for å styrke det internasjonalt orienterte forskningssamarbeidet i nordområdene. Vår bekymring er at utfordringene og mulighetene for bærekraftig vekst - og mekanismene for å få det til – stort sett bare ses gjennom naturvitenskapens briller.

En rapport fra «University of the Arctic» om arktiske forskningstrender viste at forskningen tilknyttet nordområdene i hovedsak var naturvitenskapelig. Den samfunnsvitenskapelige forskningen var svært liten. Den fremtidige forskning tilknyttet nordområdene må få fram det større bildet, og vi må få til flerfaglighet i kunnskapsutviklingen.

Vi trenger kunnskap om hvordan øke antallet innovasjoner og innovatører i nordområdene. Vi trenger kunnskap om hvordan skaffe nødvendig kapital til investeringer i nordområdene, og om hvordan regionene i Arktis i større grad kan få til samarbeid for bærekraftig utvikling i nord. Vi trenger kunnskap om hva skal til for at produktene som kommer fra nordområdene får markedsadgang, ikke minst i disse tider med økt proteksjonisme og handelsbarrierer.

Verdiene som skal sikre fremtidig velstand og velferd for Norge som nasjon, og samtidig bidra til å møte globale utfordringer når det gjelder tilgang på livsnødvendige ressurser, ligger i nordområdene. Vi trenger derfor sterke internasjonale faglige miljøer som kan utvikle kunnskapen vi trenger for å realisere disse verdiene. Vi ved Nord universitet ønsker å ta ansvar for å få dette til.