Regjeringen vil slå sammen Troms og Finnmark med tvang i 2020. I Finnmark er det stor motstand mot dette, og 14. mai blir det folkeavstemning om saken. Det er bra – og vi venter spent på resultatet. Men Høyre og Frp er motstander av at folket skal si sin mening – og regjeringen nekter å lytte til resultatet. Er det rart folk reagerer? Jeg skrev nylig en kronikk i VG om saken, og hevder der at det nye gigantfylket er et klassisk skrivebordsprodukt og at gigantregion åpenbart er snekret sammen av folk som har et lettvint forhold til de enorme avstandene som finnes nord i landet. NRK Nordnytt fulgte opp saken, og demonstrerte at mange skjønner hva jeg siktet til.
Billige poengHøyres fylkesleder i Finnmark blir selvfølgelig støtt av at Senterpartiet kritiserer regjeringen. Det er som det skal være. I diskusjonene om sentralisering, er Senterpartiet og Høyre motpoler. De andre partiene inntar mellomposisjoner. Men når Høyre-lederen påstår at dette handler om «å score billige poeng» stusser jeg. Det er ikke Senterpartiet som har skapt den folkelige motstanden mot regjeringens sentraliserende reformer – som attpåtil skal gjennomføres med tvang. Motstanden kommer som en naturlig reaksjon fra steder som Finnmark. Det er ikke Senterpartiet som har skapt motstanden mot tvangssammenslåinga i nord – men regjeringens arroganse. Høyre kan med andre ord ta en titt i speilet hvis partiet lurer på hvorfor den har blitt upopulær i distrikts-Norge.
Skylde på andre
Her er vi ved kjernen. Det har etter hvert blitt en automatisk reaksjon i Høyre og skylde på andre for problemer man selv har skapt. I Stortinget har vi sett klare utslag av dette. Kommunalminister Monica Mæland fra Høyre var for kort tid tilbake i muntlig spørretime og ble konfrontert med den folkelige motstanden mot tvangssammenslåing i Finnmark. Hun brukte mye taletid på å distansere seg fra regionreformen og legge ansvaret over på alle andre. Men hun greide ikke å vri seg bort fra et enkelt faktum: Hvis Høyre hadde vært mot tvangsbruk og mot sammenslåinger mot lokal folkevilje – ja, da ville ikke tvangsreformene vært gjennomført. Men Mæland vil ikke stanse sentraliseringstoget. Koste hva det koste vil.
Folketallet styrer tenkningen
Og da jeg spurte henne om hvorfor det relativt lille fylket Rogaland fikk fortsette som eget fylke mens Troms og Finnmark skulle slås sammen med tvang, svarte hun følgende: «Når det gjelder vurderingen som er gjort av Rogaland, er det en vurdering som er gjort av dem som forhandlet i denne salen, men det kan jo være et tips å se på innbyggertallet i Rogaland. Rogaland har over 400 000 innbyggere – veldig mange flere enn det Troms og Finnmark har til sammen.»Det er altså folketallet – ikke avstandene – som styrer regjeringens tenkning. Dermed mener jeg at Senterpartiet har sitt hovedpoeng i behold. Vi må også ta hensyn til avstander av den typen vi har i våre to nordligste fylker – og de utfordringene som geografien og klimaet skaper. Og til den lokale folkeviljen. Det skulle bare mangle.