Regjeringen må prioritere skogen i klimaforhandlingene med EU

Det er ingen umulig oppgave å kutte i klimautslipp, skriver Olav A. Veum.

Nord-Torpa 20160801. En skogsbilvei gjennom en skog i Nord-Torpa i Nordre Land. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix  Foto: Solum, Stian Lysberg

leserbrev

I Norge har vi som mål å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, men i det siste har ikke kuttene gått helt etter planen. Ifølge Miljødirektoratet har utslippene faktisk økt med over én prosent fra 2016 til 2017. Og dere: Det er ikke lenge til 2030, det er bare tolv år.

Å kutte klimautslippene kan virke som en umulig oppgave, men det er det ikke. Det finnes mange forslag til hvordan det kan gjøres. Alle kan bidra, og vi må blant annet bruke skogen for å lykkes i klimakampen.

Skog kan brukes til å lage mange produkter som i dag lages av olje. For eksempel biodrivstoff, plast og klær. Tre kan erstatte materialer som gir store klimagassutslipp når de produseres. For eksempel stål og betong. FNs klimapanel og Miljødirektoratet viser hvor viktig det er å hogge mer skog og plante mer skog fordi vi trenger trevirke til å erstatte fossile ressurser.

Volumet i norske skoger har tredobla seg de siste 100 årene, og i 2017 plantet norske skogeierne 36 millioner trær som neste generasjon får glede av. Skogen er altså en fantastisk, fornybar ressurs, men dersom vi skal benytte den i enda større grad, er vi avhengig av gode rammevilkår, og ikke minst - en god avtale om klima med EU. Stortingsflertallet ønsker at Norge skal følge det samme regelverket som EU fordi det er viktig at norsk og europeisk industri behandles likt.

EU har vedtatt et regelverk som bestemmer hvordan opptak og utslipp av klimagasser fra skog og arealbruk skal telle med i klimaregnskapet. Dette regelverket omtales gjerne som LULUCF (Land Use, Land Use Change and Forestry). EUs regelverk kan imidlertid innebære at Norge kan få et betydelig bokført utslipp av CO2 selv om vi reelt sett vil ha et stort nettoopptak av CO2 i skogen. Det er svært uheldig dersom dette blir tilfelle, og konsekvensene kan bli at det hindrer oss i å øke bruken av tre for å erstatte mer klimaskadelige produkter.

Norge forhandler nå om felles gjennomføring av de internasjonale forpliktelsene om reduksjon av utslipp av klimagasser. Resultatet av disse forhandlingen vil ha konsekvenser for hvor stor hogsten i Norge kan være uten å få bokført et utslipp i LULUCF-sektoren. Det skal nemlig forhandles om noe EU har kalt «kompensasjon». Denne ordningen har EU innført for at de enkelte medlemslandene ikke på en uheldig måte skal bli rammet av regelverket for bokføring av utslipp og opptak av klimagasser i LULUCF-sektoren.

Det er viktig at Norge får en kompensasjon som reflekterer at vi er et viktig skogland med de forhold som særpreger vårt skogbruk. Hogsten her hjemme har i mange år vært lavere enn tilveksten, så vi har mye hogstmoden skog som vi bør bruke i klimakampen. Dette må gjenspeile seg i forhandlingsresultatet. I forhandlingene med EU bør regjeringen se til Østerrike, som er det EU-landet vi ligner mest på når det gjelder skoggeografi. EU har også bevisst skapt et handlingsrom for medlemslandene når landene skal implementere regelverket for bokføring av utslipp og opptak i LULUCF-sektorene. Dette skal sikre at praktiseringen tilpasses utfordringene og mulighetene i det enkelte land. Den norske regjeringen må sørge for at det blir gjort også i Norge.

Norges Skogeierforbund er svært fornøyd med at Stortinget, ved behandlingen av forslaget til Klimastrategi for 2030, gav et klart signal om at regjeringen må sørge for en tilfredsstillende kompensasjon og utnytte det handlingsrommet som er skapt. Vi håper at regjeringen nå gjør sitt ytterste i forhandlingene med EU, og ved implementeringen i Norge, slik at vi får resultat som gjør at vi kan bruke mer av skogens ressurser til beste for klimaet.