Kjell-Børge Freiberg (Fiskeripolitisk talsperson for Frp) skriver i Nordlys 16. mai d.å. om ranet av fiskeriallmenningen. Dessverre bygger hans fremstilling grunnleggende misforståelser. Tillat oss å oppklare i det minste noen:

1. Selv om det finnes 5.295.619 registrerte innbyggere i Norge er det ikke ensbetydende med at alle disse kommer til å drive yrkesmessig fiske. Folkets eiendomsrett til fisket er den samme retten som hvilken som helst eier har til å bestemme hvordan eiendomsretten skal utnyttes. Den private eiendomsretten er grunnleggende i FrPs politikk. Mener FrP at den samme eiendomsretten ikke gjelde for «det norske folk i fellesskap» (Havressurslovens § 2)?

2. Ranet av allmenningen: Freiberg raljerer over at mange 1.mai-tog hadde plakater om at «Vi skal ha fesken vårres tilbake». Freiberg er dessverre feilinformert når han påstår at «så vidt jeg vet, er det ingen i dette landet som har stjålet kvoter eller stukket av med noen.» Fiskeridepartementet har i strid med bl.a. havressurslova som Freiberg «mener [at] … er bra» innført et privat marked for fri omsetning av fiskekvoter mellom privatpersoner som eies av fellesskapet. Freiberg må da mene at det er helt greit av noen få personer begunstiget av det offentlige med kvoter, skal kunne selge disse og putte pengene i egen lomme. Freiberg mener da kanskje også at det er greit for andre å selge deler av Freibergs eiendom, eller at offentlige ansatte kan tjene penger på salg av eiendeler som tilhører fellesskapet? Det var vel ikke slik i hans tid som ordfører i Hadsel? Av dagens nyhetsmeldinger registrerer vi for eksempel at FrP slår ned på all privat utnyttelse av offentlig eiendom, for eksempel ved å innføre skatt på de offentlige ansattes opptjente bonuspoeng på fly. Men eiendomsverdiene av fiskekvotene som nå er høyere enn verdien av hele fiskeflåten, skal fortsatt kunne overføres utvalgte private.

3. Freiberg burde være bekymret for de fremtidige generasjoner som nå må kjøpe seg vei til en eiendom som de allerede er medeiere i. Prisene er økende på de ulovlig pantsatte fiskekvotene som følge av at unge rekrutter må betale dem som rettsstridig tillates å selge det offentliges eiendom. Hvordan ville Friberg like å måtte betale for å gå inn døra i sitt eget hjem eller i en bedrift som han måtte eie?

4. Det blir riktig så vakkert når Freiberg tiljubler havressursloven §7 og fremhever kravet om «en formålstjenlig fordeling av ressursene, som skal medvirke til å sikre sysselsetning og bosetning i kystsamfunnene». Her er den godeste talsmann for FrP helt på viddene. De skjer ingen «fordeling av ressursene». Fiskeridepartementet bestemmer ikke hvor i landet fiskekvotene skal være. Dette har fiskeristatsråd Per Sandberg og hans forgjengere for lengst overlatt til markedet innenfor reguleringsgrupper som kontinuerlig utvannes gjennom blant annet ved at kvoter på små kystfartøyer kan selges til havfiskeflåten, at rederiet kan lokaliseres helt andre steder enn der hvor fartøyet er registrert og gjennom unntaksbestemmelser som fører til at trålfisken ikke landes i tråd med de opprinnelige forpliktelsene. Dette må Friberg ha førsteklasses erfaring med fra sin ordførertid da han fortsatt arbeidet for å sikre overholdelse av trålernes leveringsplikt på Melbu. Det er rederen som er gitt eiendomsretten til båt og kvote som bestemmer hvor i landet kvotene skal være lokalisert og landes. Eller er det kanskje fiskeristatsrådene i Norge som har bestemt at Lofot-hovedstaden Oslo skulle ha en økning av sine fiskekvoter med 400 % i perioden 2004-2014?

5. Etter å ha vært vitne til så mye forvirring er det verken vanskelig å forstå at FrP kan ture fram som de gjør eller at Freiberg kan uttrykke seg som han gjør. Ta et godt råd fra oss som har jobbet inngående med fiskerirettens regler og fiskerinæringens utvikling siden 1970-tallet: Sett deg grundig inn i regelverk og virkelighet før du neste gang tar pennen fatt.