Vi må gjøre hva vi kan for å forhindre tvang mot unge. Signalene om at noe er galt må fanges opp så tidlig som mulig slik at vi kan hjelpe både den unge selv og familien rundt før de tas med ut av Norge. Ofte kan råd og samtaler på et tidlig stadium løse det som kan utvikle seg til konflikter og ulovlige overgrep mot unges frihet.

Ved alvorlig bekymring i forkant av sommerferien er rådet: Ikke reis! Norske myndigheter har begrenset mulighet til å hjelpe i utlandet.

Alle som lever og bor i Norge skal ha rett til å bestemme over eget liv. Ungdom i enkelte miljøer lever med urimelig strenge rammer. De utsettes for negativ sosial kontroll og giftepress. Det er ikke enkelt å takle. Å snakke om interne familieforhold til andre kan oppleves illojalt, skamfullt og tabubelagt. Det er derfor viktig at lærere og andre voksne rundt klarer å fange opp signaler som kan indikere at ungdommen ikke har det bra og tilby hjelp.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har nå en kampanje i sosiale medier for å gjøre ungdom oppmerksomme på faresignaler og om hvor og hvordan de kan søke hjelp.

Å motivere ungdom til å be om og til å ta imot hjelp, krever tillit. Ungdom må også vite at det finnes hjelp. Fra samtaler og chat til konkrete tiltak. Problemer eller saker kan drøftes anonymt med ung.no, Røde Kors-telefonen, med rådgivere på skolen eller Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

I alvorlige saker kan barnevern og politi kobles inn. Også skoleansatte og andre som jobber med barn og unge må kjenne til hvor og hvordan det er hjelp å få. Hvis de får kunnskap om at en ungdom er utsatt for alvorlige begrensninger av sin frihet, kan det være alvorlig omsorgssvikt og utløse meldeplikt til barnevernet. Får man kjennskap til alvorlige straffbare forhold har man også såkalt avvergerplikt og må henvende seg til politiet. I disse dager sender regjeringen brev til landets skoler og skoleeiere og ber dem være ekstra oppmerksomme på ungdom i faresonen.

Det kan være mange grunner til at unge utsettes for negativ sosial kontroll eller presses til uønsket giftemål. Godt forebyggende arbeid handler både om å være tydelig på hva som er norsk lov og å tilby foreldre som sliter veiledning og hjelp til hvordan de skal være foreldre. Her har alle et felles ansvar, både det offentlige hjelpeapparatet, ressurspersoner i minoritetsmiljøene og frivillige organisasjoner. Et hvert tvangsekteskap eller etterlatt barn er ett for mye.