Mattilsynet har det siste året kontrollert bønder med slaktegris i Rogaland. Resultatene av tilsynsprosjektet gjør det lett å sette svinekoteletten i halsen: 7 av 10 bønder brøt regelverket. Hos nesten halvparten fant de syke og skadde dyr som ikke hadde fått tilstrekkelig behandling. Dette viser soleklart at dyrevelferden for norsk gris ikke er god nok. Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest. For et år siden ga vi ut en rapport om dyrevelferdsproblemer i norsk svinenæring og krevde at velferden for gris ble vesentlig bedret. Da avfeide næringen oss med at alt var bra i norske grisefjøs. At de er overrasket over funnene i Rogaland viser at de mangler både innsikt og kontroll i egne rekker.
Mattilsynet: Slaktegrisene har det ikke bra
Nå krever vi tre tiltak for å løfte dyrevelferden for grisen: Mattilsynets tilsynskampanje må utvides, det må gjøres økonomisk attraktivt å satse på god dyrevelferd og minstekravene i regelverket må bedres. I Rogaland var omfanget av avvik så stort at Mattilsynet bare rakk å besøke 40 % av bøndene selv om målet var å kontrollere alle. Med så mange alvorlige funn må resten også kontrolleres. Det bør gjennomføres tilsvarende kampanjer i grisefylkene Trøndelag og Hedmark for å avdekke om forholdene der er like ille. Tilstanden i Rogaland er en systemsvikt. Når rapporten viser at et flertall bryter regelverket holder det ikke å skylde på enkeltbønder med dårlige holdninger. Næringen burde for lengst ha innført tiltak som straffer dårlig dyrevelferd og belønner dem som gjør en ekstra innsats. At de etter avsløringene i Rogaland endelig har åpnet for å straffe regelbrudd økonomisk er positivt, men ikke tilstrekkelig. Det er like viktig at det blir lønnsomt for bønder å løfte dyrevelferden over minstekravene. Produksjonstilskuddet og husdyrtilskuddet bør endres slik at det belønner god dyrevelferd.
Det er også nødvendig å gjennomgå og forbedre regelverket for hold av svin. I dag har en slaktegris på 80 kilo kun krav på 0,65 m2 plass i en betongbinge med et tynt lag med flis og halm på gulvet. Det sier seg selv at dette gir svært begrensede muligheter til mosjon og til å oppfylle naturlige adferdsbehov som å grave med trynet.
Mens vi venter på at næringen rydder opp kan forbrukerne betale litt mer for gris som har levd et godt liv, og heller spise svinekjøtt sjeldnere. Slik kan vi alle gi et lite bidrag til å snu norsk svinehold i en mer dyrevennlig retning.