I sitt svar på mitt innlegg i FiN 1. juni skriver Vidar Langeland (VL): «Jeg er ikke sikker på om jeg oppfatter Paulsens konklusjon riktig». Likevel skriver han at det han leser som min konklusjon ikke kan «få stå igjen som sannheten i saken».

Det er viktig å kunne oppfatte hva en annen sier eller skriver før man svarer. I brøytesaken har VL vært på rådmanns-jakt i minst 3-4 avisreportasjer det siste halvåret og selv gått foran i anklagene om dumskap, korrupsjon og andre negativt ladede ord. Det politiske klimaet som han og andre med dette skaper, var hele min «konklusjon» når jeg tok pennen fatt. VL kan nok oppnå kortsiktig politisk gevinst ved en aggressiv politisk stil, men i lengden skaper det bare sår og kløfter mellom folk - som kan bli vanskelig å lege senere.

Jeg må likevel innrømme at VL har rett i en av de fakta-feilene han arresterer meg for. Jeg burde jo skrevet at det ekstraordinære kommunestyret 15. august gjaldt uenighet om ordlyden i andre anbudsrunde. Selv om feilen – i den sammenhengen jeg skrev – er ganske bagatellmessig, føles det ganske leit å ha vært så upresis. For dermed åpnet jeg jo dørene på vidt gap for at VL kunne tåkelegge hele mitt anliggende. Det gjør han også til gangs ved å bruke nesten hele sitt innlegg på hva som skjedde fram til dette møtet.

Det er derimot ikke en fakta-feil når jeg skriver at saken etter dette ble «spilt over til formannskapet». At VL mener at det riktige skal være at «formannskapet ble innkalt», forteller kanskje noe om hvilket nivå han er villig til å legge denne debatten på. Likevel må jeg ta høyde for at VL ikke røyklegger bevisst, men at han ikke ser mitt hovedanliggende. Da får jeg prøve å ta med enda et eksempel i håp om å bli forstått litt bedre.

Av det som skjedde i kommunestyret den 15. august må VL ha oppfattet hvor mye i villrede både administrasjonen og posisjonen var angående lukkingen. Likevel sier han i Nordlys 19. august: «Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette ble gjort med overlegg. Ved å unnlate å gjøre avklaringene i forkant kunne de legge opp et løp som endte med lukking av møtet». Dette gjentar han i samme avis 4. desember. – Hvor mye kan man tillate seg å mistenkeliggjøre andres motiver? Det var ingen av oss, verken administrasjonen eller posisjonen, som ønsket å lukke møtet. Det skjedde kun fordi advokat Myhre kom med en juridisk begrunnelse for dette rett før møtet.

Når jeg i forrige innlegg var innom møtet 15. august, hadde jeg som intensjon å vise hvor lite kompetente vi var til å kunne gjøre vedtak på riktig grunnlag - og å beklage dette. Rådmannen var på ferie, ordføreren var inhabil og kommunens advokat satt i Oslo. «Posisjonen» var ganske så ukomfortabel med å ha fått denne saken i hendene og følte at vi bare måtte følge de rådene vi hadde fått fra advokaten vår. Men vi var langt fra sikre på at vedtakene vi gjorde var de beste, og det var en stor lettelse da saken havnet i formannskapet.

Det er for øvrig ganske spesielt å lese at VL kaller KOFA «et blindspor» som bare har forsinka en avgjørelse. Saken er vel heller den at dersom vi den 17. januar hadde tatt rådmannens forslag til følge om å anke saken til Lagmannsretten, hadde vi kanskje hatt en rettskraftig avgjørelse i dag. Nå vet jeg ikke hvor mange runder vi risikerer å få, i verste fall.

Jeg har ingen problemer med å forstå at opposisjonens rolle er litt annerledes enn posisjonens, og saklig kritikk og debatt er en viktig del av politikken. Men vi bør unngå nedrakking av andre mennesker og å tillegge dem motiver vi ikke kjenner. Da er det viktig at lederne går foran og holder et høyest mulig saklighetsnivå og en romslig politisk tone.

Trygve Paulsen, KrF/Kp Foto: Privat