De siste dagene har vi sett flere dyretragedier hvor sau er drept av både ulv, bjørn og ørn. En voldsom påkjenning for dyrene og ikke minst for bøndene som finner dyrene sine halvdøde, revet opp av bittskader. Så har vi altså en miljøminister som midt oppi dette blodbadet velger å dra ut og kose med ulvevalper. Det er først og fremt så respektløst ovenfor de som hver dag kjemper for at vi skal ha sikker norsk matproduksjon. Hvor er Høyre og FrP i denne debatten? Er det Elvestuen og Venstre som styrer norsk rovdyrpolitikk? Hvor er Høyre og Frp – i en politikk som nå er helt ute av kontroll?

Dyretap på grunn av rovdyr er blitt nærmest hverdagskost for endel norske bønder. De fleste tapene skjer på utmarksbeite, noe som medfører at man ikke får en samlet oversikt over de totale tapene. Hver bonde blir stående alene med sitt tap, og må bruke store ressurser på å få dokumentert og synliggjort tapene. Tid og ressurser på å være i dialog med forvaltningsmyndighetene, forsvare og dokumentere den økonomiske virkningen disse tapene utgjør både på kort og lang sikt. I tillegg til ekstra ettersyn, i tillegg til alt det andre som skal gjøres i en sommersesong på en norsk gård. Og ingen snakker om den store psykiske belastninga dette medfører for den enkelte, for familier.

De samiske næringene er sterkt berørt av gjeldende rovviltpolitikk. Her opplever reindriften et krysspress fra flere rovviltarter: bjørn, gaupe, jerv og kongeørn. I de sørsamiske og lulesamiske områdene har det gått så langt at det nå er et åpent spørsmål hvorvidt tamreinnæringen kan overleve i det hele tatt.

Dette skjer til tross for at Stortingets forlik sier at det i prioriterte beiteområder skal være trygt å ha husdyr på beite. Stortingets rovviltforlik fra 2004 og 2011 bygget på en todelt målsetting, dette betyr å sikre bærekraftige bestander av rovvilt samtidig som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og innovativ utvikling av beitenæringene./fortsatt aktiv beitebruk.

Dette viser at dagenes rovdyrpolitikk ikke fungerer og at den påfører de som driver beitenæring store påkjenninger. Landbruket er den største næringsaktøren i mange kommuner, og er svært viktig spesielt for distriktene/en av bærebjelkene for et levende distriktsnorge. Bøndene gjør en helt unik jobb, ikke bare produserer de god, rein og trygg mat, men næringa er en av de største bidragsyterne til å holde kulturlandskapet i hevd.

I dag føres en politikk hvor fokus og prioritering rettes mot rovdyrene i mye større grad enn i beitenæringa. Det helhetlige bildet som tegner seg er at rovviltforvaltninga i dag i altfor liten grad tar hensyn til berørte næringsutøvere og lokalsamfunn.

Senterpartiet mener rovdyrpolitikken må prioriteres, og at en bedre forvaltning må på plass. Rovviltnemndene bør få et reelt ansvar for forvaltningen hele året, og det må åpnes for at nemndene kan iverksette betinget skadefelling hele året. Nemndene må også få større styring over de ekstraordinære uttakene som skjer i regi av Statens naturoppsyn. Vi må bort fra praksisen med å fastsette bestandsmål i intervaller, og det må, ikke minst, legges til rette for at eksisterende beitenæring skal opprettholdes. En næring hvor matsikkerhet er en av hovedstolpene, og hvor et helt nødvendig tiltak i denne sammenheng er å iverksette planmessig uttak av potensielle skadedyr før beiteslipp.

I dag har vi en rovdyrpolitikk som blir styrt av et parti med en oppslutning på 4,1 prosent. Et parti og en statsråd som setter navn på ulvevalper når han er på offisielt oppdrag med SNO, en statsråd som helt tydelig ikke bryr seg om alle de bøndene som har fått sauer og lam drept den siste uken. Nå må FrP og Høyre komme på banen og ta ansvar, for rovdyrpolitikken er helt ute av kontroll.