Jages de vekk av en turistskatt?

I fjor avviste Stortinget å innføre en egen turistskatt i Norge. Nå er debatten i gang igjen, og det er flere typiske turistkommuner i Norge som fyrer løs. De vil ha flere med på å dele regninga, ikke minst turistene selv.

Leder i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, advarer sterkt mot skatten. I en kronikk på NRK ytring skriver hun at «det er dyrt nok å være turist her i landet». Med andre ord; En turistskatt kan skremme turistene vekk fra et ferieland som fra før er et av verdens dyreste.

Turistkommunene som igjen har reist debatten, mener de har krav på en ekstra inntektskilde — fordi de i dag har betydelig ekstrautgifter som følge av stor tilstrømning av turister. Det gjelder særlig små kommuner med mange besøkende i sommersesongen. «Infrastruktur» som toalettfasiliteter, bobil-tømmeplass og avfallshåndtering koster penger — og slitasjen på veier og natur kommer i tillegg.

Enkelte turister får kanskje sjokk når de skal kjøpe ei brødskive, for ikke å snakke om en halvliter pils, i Norge. Likevel er det grunn til å tro at de fleste vet hva de har reist til. Derfor må vi våge å snakke om en turistskatt.

Stadig flere land har allerede innført en ganske betydelig skattlegging av turister. Den nye turistskatten på de populære ferieøyene Mallorca og Ibiza er det som har vakt mest oppmerksomhet. Også Italia har turistskatt — og en rekke steder i alpene er det innført lokal turistskatt. Skatten kreves inn ved at du får en ekstra avgift som legges til på den besøkendes regning på hoteller, camping eller annen turistvirksomhet. Men vi bør unngå mer byråkrati, og det bør også være en debatt om lokale forskjeller er riktig vei å gå. Det er det neppe.

Løsningen kan være at staten sørger for å jevne ut forskjellene ved å skape støtteordninger som kommuner som åpenbart har b tydelige utgifter og belastninger ved å ha stor turisttrafikk kan nyte godt av.

Og debatten om turistskatt eller ikke bør holdes varm. Næringen er i enorm utvikling, og på sikt kan det bli en dyd og nødvendighet at turistene bidrar til å betale en liten bit av regninga når de besøker Europas «siste villmark».