Fiskeskrøner og dårlig ledelse

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har fått flere spørsmål fra Stortinget etter sin feriereise til Iran. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix 

leserbrev

Sandberg-saken har fylt mediebildet i et sommerstille nyhetsbilde. Det er det gode grunner til. Hans rolle som statsråd gjør at flere aktuelle og alvorlige spørsmål har blitt reist. Det er allerede avklart at Sandberg ikke har fulgt regelverket for statsråder, det har både han selv og statsministeren bekreftet. Men det er fremdeles uavklarte forhold knyttet til dette, og Sandberg har sagt han vil svare Stortinget på de spørsmål som er reist, knyttet til det formelle. Statsministeren bagatelliserer dette ved å si at alle kan gjøre feil. Videre er det sådd tvil om Sandbergs hensikt med besøket. Han oppgir å ha hatt kun en politisk oppgave i Iran, det var å delta på et møte som 2.nestleder i Frp for å få etablert en Iransk-Norsk venneforening. Men Sandberg representerer uansett regjeringen,  selv om han av og til ikke vil vedkjenne seg det. At et regjeringsmedlem aktivt deltar på møte i et land vi har et noe anstrengt forhold til, for å forbedre vennskapet mellom landene, uten å orientere verken utenriksminister eller Statsminister er oppsiktsvekkende. Slik rolleblanding burde Statsministeren påtalt og forhindret.

Men det mest slående ved denne saken er hvordan den blir nok et eksempel på at med Erna Solberg ved rattet, har det anstendige abdisert. Ikke bare er Statsministerens dømmekraft og autoritet svekket, hun lar andre styre skuta. Det er også på tide å stille spørsmål ved om hvorfor en statsminister fra et, historisk sett, anstendig parti, inviterer Sandberg til Kongens bord. Halvsannheter og bortforklaringer er han slett ikke fremmed. Hans stunt med «God reise» på t-skjorta i dagene rundt meldinger om at tusenvis druknet i Middelhavet var uanstendig,  en hån mot de druknede og en hån mot alle som desperat forsøkte  å redde voksne og barn. Ikke lenge etter kalles han til Kongens bord.  Hun har gitt plass til Listhaug, overvært hennes hopp i Middelhavet i redningsdrakt, mens folk druknet i hopetall i det samme havet. Hun satt med hendene i fanget og Stortinget måtte dra Listhaug inn i en ydmykende debatt i Stortingssalen på grunn av grunnløse og alvorlige påstander om Arbeiderpartiet og det ble til slutt Stortinget som gjorde det som statsministeren burde gjort, avsatt henne. Vi har saken med den første justisministeren, Anundsen, som også oppførte seg på en måte overfor Stortinget som avstedkom mistillit. Selv om dette dreide seg om håndtering og oppfølging av Stortingets krav om å sørge for å ivareta asylsøkende barn på en bedre måte, så ble han reddet av KrF. Også den gang satt vår Statsminister med hendene i fanget og lot andre ta ansvar.

Jeg vil påstå at vi aldri før har hatt en Statsminister som har redusert regjeringens anseelse og svekket dens autoritet slik vår Statsminister gjør. Det er trist, det svekker autoriteten til de statsrådene som tross alt gjør en god jobb og folkets tillit til regjeringens myndighet.