Debattinnlegg

Fiskeri og jordbruk - byggestenene i Distrikts-Norge

Kvænangen-politikeren Jan Helge Jensen tar primærnæringene i forsvar i dette debattinnlegget.
leserbrev

Hva næringsutvikling angår, finnes det mange muligheter, også i distriktene. Havet og naturen for øvrig, får i økende grad oppmerksomhet gjennom havbruk av forskjellig slag, salg av opplevelser på sjø og land og tradisjonell fiske og jordbruk. Dette er selvfølgelig svært positivt, da det genererer både arbeidsplasser og inntekter.

Vi kan vel med rette si at bruken av hav og land har bygd opp våre distrikter. Primærnæringene, bruken av havet og jorda gjennom generasjoner, har vært med å gi oss dagens rettigheter til blant annet våre nære havområder. Vi har mye å takke fiskerbonden for. Disse menn og kvinner, har gjennom århundrer hatt et viktig samfunnsoppdrag.

Selv om bosetting og en ansvarlig beskatning av hele kysten er viktig, både av strategiske og økonomiske hensyn, så er denne type bruk dessverre på vikende front. Fiskeressursene trues av privatisering, kvotene samles på færre hender, sjarkflåten reduseres og muligheten for å komme inn i yrket for blant annet unge er mer enn vanskelig.

Dette fordi blant annet prisen på kvoter er så høye at det nærmest er umulig få inn nye kystfiskere. Jordbruket har brakt mat, ivaretatt landskapet fra gjengroing og er en viktig kulturarv. Denne primærnæringen står foran de samme problemene som kystfisket. Liten lønnsomhet, rovdyrproblematikk og få virkemidler for de som ønsker drift i litt mindre skala, er noen av utfordringene. For at vi skal kunne ta hele landet i bruk, må denne utviklingen stanses.

Og tilretteleggingen for at dette skal snus, må gjerne starte i kommunene. Kommuner som ønsker og kan, må legge til rette gjennom virkemidler som rimelige næringslån og tilskudd, som kan åpne for at blant annet unge og andre gis muligheter til kjøp av kvoter og utstyr. Primærnæringene og mulighetene disse gir, må få større plass i både i skole og i det næringsutviklingsarbeidet mange kommuner gjør. Viktig er det også, at en ny kurs innenfor disse næringer må involvere de som kjenner disse best, nemlig fiskere og bønder. Det i tett samspill med politikere, grunneiere og samfunnet for øvrig.

Den blåe åkeren og jorda må tas i bruk i mye større grad. Her ligger mange av de nødvendige bygge stener for framtidige livskraftige distrikter.