VEL MENT:

Positivisme i Ruija

– Jeg har fått håp om at flere velger kvensk, skriver Pål Vegard Eriksen.
PÅL VEGARD ERIKSEN
  • Alder: Født 1990
  • Yrke: Daglig leder
  • Bosted: Hansinkenttä/Storslett
  • Skriver helst om: Kvenkultur
leserbrev

Arbeidet med revitalisering av kvensk språk og kultur har hatt en uhorvelig utvikling de siste 10-15 årene, og kanskje særlig etter at det kvenske språket i 2005 fikk status som minoritetsspråk og ble anerkjent som et eget språk i Norge.

I kjølvannet av språkstatusen har blant annet Kvensk institutt, Halti kvenkultursenter og fire kvenske språksentra i Troms og Finnmark sett dagens lys. Flere og flere kommuner har fått på plass trespråklig skilting. Det kvenske kulturlivet har blomstret i takt med denne utviklinga, til tross for uforutsigbare forhold og noe magre økonomiske kår.


 

Den 10. – 16. juni arrangeres Paaskiviikko – kvenske kulturdager i Nord-Troms, med arrangementer spredt ut over seks kommuner. Det var Nordreisa kommune som startet opp «verdens første kvenkulturfestival» i 2007, og dette blir altså den 13. sommeren at denne regionen har et slikt tilbud.

Denne sommeren settes antakelig en ny, uformell rekord i antall tilstelninger med kvensk fokus i Ruija. I tillegg til Paaskiviikko arrangeres Kvenfestivalen – Kväänifestivaali i Vesisaari/Vadsø for aller første gang (5.-9. juni), i Yykeänperä/Skibotn arrangeres Kvenskfinsk musikktreff for fjerde år på rad (8.-9. juni), i Pyssyjoki/Børselv arrangeres Kipparifestivalen – Kipparinfestivaali (20.-21. juli), minifestivalen Kallijoen ääni – Lyden av Skallelv arrangeres for første gang (3. august), og i Raisi/Nordreisa arrangeres landsbyspelet Kyläpeli for tredje år på rad (19.-21. september). Det skulle heller ikke overrasket meg om denne lista skal være lengre.

Mitt inntrykk er at interessen for kvensk språk og kultur er økende i hele samfunnet, og i takt med økt informasjon har også nysgjerrighet, kunnskap og stolthet om egen bakgrunn, og om en viktig del av vår felles kulturarv, økt. Dette gjelder også for artister og kunstnere.

Stadig flere utøvere leter etter kvenske ord, symboler og elementer som de kan bruke i egne uttrykk. Dette gir ringvirkninger og skaper rom for festivaler og lignende tilstelninger, som igjen skaper ringvirkninger. Jeg tror vi nærmer oss en tid der vi vil se at stadig flere utøvere vil omtale seg selv som «kvensk kunstner» og si at de driver med «kvensk kunst».


Her er det flere enn før som lærer samisk og kvensk

På to år er antallet elever som tar samisk i Kvænangen doblet.

 

Videre tror jeg at Paaskiviikko, og andre arenaer som har lagt til rette for- og etterspurt kvensk kulturutøvelse, har spilt en viktig rolle for den positive utviklingen. Disse arenaene har også vært helt nødvendig, all den tid det ikke vært plass til kvenene andre steder. Dette har imidlertid begynt å snu, og nå er det plass til kvensk kunst og kulturutøvelse stadig flere steder.

Det er likevel helt nødvendig med sterke og trygge arenaer ment spesielt for kvensk kulturutøvelse. Det arbeidet som er satt i gang i Nord-Troms knyttet til etablering av et kventeater, med sikte på nasjonal status, er ikke påbegynt ut av intet; det er behovet for stabilitet, struktur og forutsigbarhet som har meldt seg, samt behovet for å omfavne talenter og gi de muligheter til å ta det kvenske videre – kanskje til og med ut til hele Norge.

Jeg opplever en positivisme i samfunnet som har omfavnet det kvenske barnet, og det gir håp om en framtid der flere velger kvensk.


To festivaler får tilskudd fra fylkesrådet

Fylkesrådet fordeler nærmere 2,2 millioner kroner til festivaler i Troms for 2019. To av disse festivalene holder til i Nord-Troms.