Å kjøpe-kjøpe har blitt en sykdom

For hva trenger menneskene, egentlig? spør vår skribent Tore Figenschau.

SKRIBENT: Tore Figenschau 

Tore Figenschau
  • Alder: 73
  • Yrke: Forfatter og journalist
  • Bosted: Signaldalen, Storfjord
  • Skriver helst om: Naturvern, miljø, politikk
leserbrev

Menneskelig aktivitet på kloden er årsaken til at én million arter står foran utryddelse.

Det framgår av Naturpanelets rapport (IPBES - Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) som ble lagt fram i mai i år.

Ifølge rapporten har menneskelig aktivitet medført omfattende endringer i tre firedeler av miljøet på landområdene på kloden. Halvparten av elvene og 66 prosent av det marine miljøet er også utsatt for store endringer og påvirkes i stadig sterkere grad. 85 prosent av verdens våtmarker er tapt.

Flere arter er truet av utryddelse nå enn noen gang tidligere i menneskets historie, ifølge rapporten, og tapet av naturmangfold akselererer. Av alle jordas arter, anslagsvis åtte millioner, er altså én million trua av utryddelse.

Tidligere i sommer fikk eg være med å se på Signaldalelvas grunneierlag sitt arbeid med å reetablere de anadrome fiskeslagene i elva etter rotenonbehanding to år på rad i 2015-16. I mange år var den stedegne laksen i elva å betrakte som utrydda som en følge av parasitten gyrodactylus salaris. Den eineste laksen man kunne få i elva, var rømt oppdrettslaks.

Det er villaksens år i år. Norge har et spesielt ansvar for å bevare atlanterhavslaksen. Men det er et ansvar regjeringa later til å ha glemt. For langs kysten vrimler det av oppdrettsanlegg, anlegg som fungerer som en nærmest ugjennomtrengelig hindring for laksen i elvene, både når den skal ut og når den skal tilbake igjen for å gyte. Få er det som klarer det.

Å bruke mange hundre millioner på å utrydde lakseparasitten, men ikke ta seriøset de problemene oppdrettsanleggene skaper, kan virke meiningsløst. Men her er det er nok storkapitalen som styrer, og regjeringa satser på ei fem-dobling innen næringa i åra som kommer.

Lakseparasitten kom til Norge med import av smolt fra Sverige.

Det er altså menneskelig aktivitet som er årsaken til at også denne arten no er trua, og oppdrettsnæringa har et spesielt ansvar.

Men næringa slipper billig. Laksebaronene trives best med å se at formuen bare vokser og vokser. Det er grunneierne og skattebetalerne som må ta regninga for kostnadene med forsøkene på å redde arten. Og sjansen for å lykkes er heller liten.

Det var om laksen. Så kunne man fortsatt med stæren. Rypa. Orrfuglen. Snøspurven. Gaupa. Og én million flere. Det blir færre og færre av dem. I Norge er mer enn 2000 arter i faresonen.

Naturpanelet konstaterer at leveområdene for klodens millioner arter ødelegges av menneskelig aktivitet. Naturen vil etter hvert ikke klare å levere alt ei økende befolkning trenger når økosystemene ødelegges, frykter Naturpanelet.

Og hva er det så menneskene trenger? Jo, i vår del av verden trenger de et hus å bo i, en villa helst, hytte på fjellet eller ved sjøen. Eller begge steder. En SUV, og én eller to litt mindre biler i tillegg. Bobil eller campingvogn. Og gjerne en motorsykkel i tillegg, til sommerbruk. Snøskuter til vinterbruk. Størst mulig TV, og siste modell av mobil-telefon. Og tid til å ta to-tre sydenturer i året. Vietnam har jo blitt det nye Thailand. Vi vil gjerne dit.

Nå kan du fly fra Tromsø til Kreta for under 300 kroner. Helt vilt! heter det i en avisannonse. Ja, presis!

Og så trenger vi klær, masse klær. Klær fra lavprisland i Østen er bra.

Ja, og så trenger vi sjølsagt kjøpekraft. Økt kjøpekraft! Hører dere? Vi må ha økt kjøpekraft! Vi hører det hver vår når det er lønnsoppgjør. Vi vil kjøpe-kjøpe!

Å kjøpe isdress og danseskøyter

og kjøpe plastski og slalåmdrakt,

det er en sykdom å kjøpe-kjøpe

og sporte-sporte med pomp og prakt.

Å kjøpe-kjøpe er blitt en sykdom

og den er farlig fordi vi tror

at det bestandig er nok å ta av

og evig rikdom på moder jord.

(Sissel Mørck)

Vi bruker nå nesten dobbelt så mye av jordas ressurser hvert år som i 1980, og hver av oss forbruker 15 prosent mer materielle goder nå enn den gangen. Det er mer enn naturen tåler.

For å tilfredsstille menneskenes stadig økende behov for materielle goder, må vi blant anna ta i bruk store uberørte naturområder til vindmøller; fugler og dyrs leveområder. Så kaller vi dem parker, for det høres så flott ut.

I jakten på metaller etableres nye gruver. Som i Repparfjord, hvor gruveavfallet skal deponeres i den nasjonale laksefjorden.

Vi ødelegger naturen i stadig økende tempo. Og begrunner det med «DET GRØNNE SKIFTET». Verden vil bedras!

Skal vi så tru på disse ekspertene og deres rapporter? Tja, mange er skeptiske. Og det skal visst fremdeles være noen som nekter å tru at Jorda er rund, som ei kule. For noen holder det ikke med all verdens dokumentasjon. Slik er det bare.