Som nestleder i Fagforbundet får jeg muligheten til å reise rundt omkring i landet.

Noe av det mest fantastiske med å reise i Norge er at det er moderne samfunn med en fantastisk infrastruktur! Du kan kjøre timesvis med bil over fjell og vidde og knapt se et menneske, og så, plutselig, dukker et tettsted opp! Med yrende liv, med næringsvirksomhet og flotte moderne bygg, som huser offentlig virksomhet av verdensklasse. Slik som de desentraliserte utdanningene våre for sykepleiere og førskolelærere.

Slik er det fordi vi har valgt politikere som har villet det slik. Politikere som har skjønt at vi ikke kan bo på det sentrale Østlandet, eller i Trondheim eller Bergen alle sammen. I våre naboland har sentraliseringa for lenge siden gått så langt at det bare er de store byene som vokser.

Mer fra Sissel Skoghaug:

Vi har sikkert slike politikere fortsatt, men de har gitt fra seg makta til å sørge for det. Styret ved Nord universitet har vedtatt å nedlegge Campus Nesna. Dette er en av de eldste institusjonene for lærer- og førskolelærerutdanning i Nord-Norge. Sykepleierutdanningen som Høgskolen på Nesna i sin tid etablerte i Sandnessjøen avvikles også. Det er et kraftig tilbakeslag for desentralisert utdanning i Nord-Norge, og det burde ikke vært styret i Nord Universitet sin beslutning. Vedtaket har store ringvirkninger, for mye mer enn utdanningspolitikken. Det er en i høyeste grad politisk beslutning, en beslutning som angår mye mer enn Nord Universitets internorganisering. Det er de folkevalgte, de som står til ansvar for folket i hele Helgelandsregionen, som burde fått bestemme dette.

Jeg gikk selv på desentralisert sykepleierutdanning i Tromsø, men jeg kunne leve og jobbe ved Finnmarksgrensa, i Burfjord. Sønnen min kunne fortsette i barnehagen, og vi kunne bo i bygda underveis i min utdanning. Slike utdanningstilbud bidrar til å utdanne egne innbyggerne til yrker det er stort behov for, og det gir samtidig stabil arbeidskraft. Norge mangler i dag nesten 6000 sykepleiere. Om under 20 år vil vi mangle over 30.000 – hvis vi ikke gjør noe nå. Dette i tillegg til mangel på helsefagarbeidere.

Svekket utdanningstilbud i distriktene - sett i sammenheng med færre lensmannskontor, færre ambulansebåter, og færre ambulansebiler i forhold til antall oppdrag svekker tryggheten for folk i distriktene og i øysamfunn. Dette kan bidra til flytting fra distriktene inn til storbyer – noe som også kan påvirke næringslivssatsing og antall arbeidsplasser i bygdene.

Stortinget har vedtatt at Troms og Finnmark skal bli en region, og samtidig utredes det om Finnmarkssykehuset skal legges under Universitetssykehuset i Nord-Norge. Framtida vil vise om dette styrker distriktene i Nord, eller om det blir enda mer sentralisering.

To tredjedeler av Norges befolkning bor utenfor våre fem største byer, og mange oppgaver oppstår rett og slett der folk bor. Jeg oppfordrer derfor politikere til å slå et slag for distriktene i dette vakre langstrakte landet som vi er så stolte av – før lysene slukkes.