MENINGER:

Hva kan kommunene i Nord-Troms få til sammen?

«Vi tror ikke kommunesammenslåing er svaret på alle utfordringer som kommunene i Nord-Troms står ovenfor. Likevel tror vi tettere samarbeid innenfor tjenester eller sammenslåinger faktisk blir nødvendig.»

Tore Elvestad (Ap)  Foto: Isabell Haug

leserbrev

For ikke så lenge siden var det både mange og lange diskusjoner, i hovedsak, om hvem som skulle slå seg sammen med hvem i Nord-Troms. Ettertiden har vist at akkurat den diskusjonen var fånyttes. For framtiden får vi håpe diskusjonen mer handler om hva kommunene i Nord-Troms kan få til bedre med å jobbe sammen, enn med å være oss selv nærmest. 

Framtid i Nord sin presentasjon av ordførerkandidater i Nord-Troms tyder på at kommunesamarbeid ikke blir en viktig sak i neste kommunestyreperiode. Det er synd. Vi tror at nettopp samarbeid er en forutsetning for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne i vår region i årene fremover.  

Hva kan vi få til ved å samarbeide tettere? 

Hva om Skjervøy, Nordreisa og Kåfjord gikk sammen om å bygge fotballhall og svømmehall? Hva vil det bety for barn og unges mulighet til aktivitet og helse? 

Vi må jobbe for en bedre og sikrere veiforbindelse mellom Skjervøy og Nordreisa! Hvilke effekter ville det gi for flyt av arbeidskraft, handel og samvirke mellom de to største sentrene i vår region? 

Hva om Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen etablerer et næringsutviklingssenter hvor kommunale næringskonsulenter samarbeider tett med andre private og offentlige aktører for mer innovasjon og flere kompetansearbeidsplasser? 

Hva om Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen etablerer en felles kulturskole? Med ambisjon om å bli Norges beste? 

Hva om vi begynner å snakke om hva vi kan få til sammen? 

Vi tror ikke kommunesammenslåing er svaret på alle utfordringer som kommunene i Nord-Troms står ovenfor. Likevel tror vi tettere samarbeid innenfor tjenester eller sammenslåinger faktisk blir nødvendig. Utgangspunktet for en slik diskusjon bør ikke være «hvem» vi ønsker samarbeid med, men heller «hva» vi bør samarbeide om og «hvordan» vi bør organisere dette. På den måten tar vi styringen selv og ikke blir gjenstand for statlige pålegg ved neste «korsvei».