VEL MENT

Make love – not war!

«La oss ikke vikle oss inn i en ny militærkonflikt, nok en militærkonflikt hvor de utløsende faktorene er ytterst tvilsomme.»
Terje Ansgar Eriksen
  • Alder: Født 1964
  • Yrke: Daglig leder
  • Bosted: Sørkjosen
  • Skriver helst om: arbeidsliv og kultur
leserbrev

Iran har i en årrekke vært i verdens søkelys, og vi er vel mange som husker skrekken da Ayatollaene kom til makten etter at Sjahen ble styret. I årene med Ayatollastyret så har TV-bildene fra Iran ikke vært noe annet enn skremmende. Selv har jeg vært i mange konfliktfylte områder, og vet at TV-bilder svært sjelden er dekkende. Ofte fokuserer media på noe få deler av hva som faktisk foregår, og dermed skapes bilder av et helt land, område eller folk som kan til tider være svært misvisende. Her på berget så fikk Iran ytterligere fokus da Per Sandberg besøkte landet i privat ærend, og han erklærte at Iran er et fantastisk ferieland. For ikke å blande epler og bananer så vil jeg si at Iran er kjent som et land som notorisk bryter menneskerettighetene, og ifølge Amnesty står regimet for mer enn halvparten av alle registrerte henrettelser i verden (2017) – dvs, Kina har ingen offentlige registrer over henrettelser og inngår følgelig ikke i statistikken.

Vi samarbeider derimot ganske godt en et land som etter min mening er en like stor versting som Iran, nemlig Saudi Arabia. Sist landet var i norsk media var i forbindelse med drapet på Jamal Khashoggi, som var en regimekritiker og forsvant etter å ha gått inn i Saud-Arabias konsulat i Istanbul. Likevel er forholdet mellom Norge og Saudi godt, men det arbeides med mer samarbeid og kontakt særlig innen industri, handel og næringsliv. I tillegg ønsker Norge mer samarbeid innen akademia, kultur og andre områder. Riktignok vil ikke Norge lenger gi nye lisenser på eksport av forsvarsmateriell til landet, noe som etter mitt syn er svært gledelig.

I år har Iran igjen vært i medias søkelys. I sommer så har både Iran og USA skutt ned hverandres droner, og det er flere skip som er tatt i arrest av ulike alliansepartnere. Sist tok Iran arrest i et skip med relasjon til Storbritannia.

Trump i USA rasler stadig med sabelen og sier at han er lei av stadige kontroverser med Iran. I 2018 dro USA seg ut av atomavtalen med Iran, og selv om flere vestlige land er med i avtalen – så har denne avtalen et svært skjørt fundament. Trump truer med at ethvert Iransk angrep på noe Amerikansk vil bli møtt med en stor og overveldende styrke.

I sum – retorikken og handlingsmønsteret i disse dager er så altfor velkjent! En kan naturligvis håpe på at presset til slutt vil lede til en bedre avtale mellom vestlige land og Iran, men dessverre så er jeg redd for at krigsretorikken og de innledende handlingene styrer verden mot en ny konflikt. Altfor ofte har Norge vært et land som har deltatt i kriger i utlandet, med konsekvenser for mange. Min mening er at denne gang må Norge ta en selvstendig avgjørelse – lignende med stopp i våpensalg til Saudi. En krig med Iran vil få særdeles alvorlige konsekvenser i en allerede ustabil del av verden. Og med dagens ledere så er jeg redd for at Norge kan bli dradd med i en væpnet konflikt. Dette må Norske ledere være tydelige på at vi ikke vil være med på. Vi skal hverken sende utstyr eller mannskap til å støtte militære aksjoner i forbindelse med Iran. Denne gang skal vi tilby arena for dialog mellom partene. Der har Norge sitt største fortrinn, og kan gjøre en større innsats. Dessverre har vi blitt kjent som et av de landene i verden som oftest er deltakere i kriger. La oss ta tilbake omdømmet vi en gang hadde om at vi er en fredsnasjon! La oss ikke vikle oss inn i en ny militærkonflikt, nok en militærkonflikt hvor de utløsende faktorene er ytterst tvilsomme.