VEL MENT:

Ingen dans på roser, men du verden så artig!

Reidar Eilertsen-Wassnes forteller om de siste fire årene i lokalpolitikken.

I KOMMUNESTYRET: Vår skribent i Vel Ment, Reidar Eilertsen-Wassnes.   Foto: Isabell Haug

Reidar Eilertsen-Wassnes
  • Bosted: Burfjord
  • Alder: 47
  • Yrke: Geolog
  • Sivilstatus: Gift, tre barn
  • Skriver helst om: Mennesket og naturen
leserbrev

Da vi flyttet tilbake til Kvænangen, var vår plan at min kone skulle ta seg av politikken, mens jeg skulle engasjere meg litt i idretten. Men 14 september 2015 ville velgerne det noe annet, og litt ut på kvelden kunne vår lokallagsleder gratulere meg med plass i kommunestyret som 15. og sistemann. Det som var en «trygg» plass litt nede på valglisten, ble den kvelden en 4 års oppgave som folkevalgt, som må tas seriøst og utføres til det beste for Kvænangens befolkning, og ikke minst vise seg tilliten verdig.

Som lokal folkevalgt ble hverdagen fylt med masse nye oppgaver. Det være seg lesing av til tider store mengder saksdokumenter for å være forberedt til medlems- og gruppemøtene i forkant av utvalgs- og kommunestyremøter. Videre er det deltakelse i kurs og workshop, både i regi av kommunen og det offentlige, som en del av oppgaven som folkevalgt, eller gjennom partiet. Med folkevalgtoppgaven fulgte også en del andre oppgaver, som f.eks. medlem i diverse utvalg og råd, for meg ble det bl.a. teknisk utvalg, eller representant i bedrifter kommunen har eierskap i, her ble jeg bl.a. valgt til å være representant i Avfallsservice. Sammen gjorde det at hverdagen til familien Eilertsen-Wassnes, som hos de fleste andre folkevalgte, ble fylt med politikk. Og jeg kan vel si at det ikke har gått en dag siden valget i 2015 uten at jeg ikke har tenkt på ett tema, eller tilegnet meg informasjon for å styrke mitt standpunkt i en sak tilknyttet Kvænangen. Kort sagt ingen dans på roser.

Som lokal folkevalgt bør man etter min mening være tilgjengelig, lydhør og deltakende for hva som rører seg blant kommunens befolkning. En bør være tilgjengelig slik at velgerne kan komme til deg med sine ønsker og meninger, gjerne gjennom sosiale medier eller andre former for kommunikasjonskanaler. Men det innbefatte ikke at du skal diskutere aktuelle saker til enhver tid og hvor som helst. Du er ikke politikker 24/7. Du må lære deg å sette grenser og få velgerne til å respektere det. Respektere du velgerne, vil de respektere deg. En bør være lydhør for hva velgere mener om enkelte saker, også om deres mening er stikk motsatt av din. Det betyr ikke at du skal trenge å tolerere alt sammen, trenge å lytte til alt sammen. Noen ganger er det beste å trekke pusten, ta ett steg tilbake, smile pent og si takk for praten, enten det er face-to-face eller bak tastaturet. En bør være deltakende, det være seg i den daglige praten på butikken, eller på diverse fora. Det for å informere om og synliggjøre din og partiets nåværende politikk og tanker for fremtiden Men det betyr ikke at du er nødt til å delta på alt som rører seg i Kvænangen, diverse sosiale medier eller lignende, eller uttrykke din mening i alle diskusjoner. Noen ganger er det viktig å prioriter, ta vare på de viktige tingene i livet - de rundt deg. «Pick your fights».

I de tidligere Vel Ment innleggene har jeg løftet litt på sløret angående min bagasje. En bagasje jeg har valgt å se på som noe positivt, da den er en del av meg. Den gjør meg til den jeg. Den har også hatt sitt å si for politikeren Eilertsen-Wassnes. Politikeren Eilertsen-Wassnes har kanskje ikke vært den som ivrigste oppe på talerstolen, men har hatt stor glede av å delta i de ulike medlems- og gruppediskusjonene, utvalgsmøtene, eller som representant i blant annet Avfallsservice. Det har vært givende å kjenne på dynamikken i de ulike gruppene, variasjonen mellom de ulike deltakerne. Hvordan personer debatterer og synliggjør sine meninger, i de aller fleste tilfeller med stor respekt for hverandre, fordi man har ett ønske som er større en seg sjøl. Ett ønske om å skape en best mulig Kvænangen. Det har vært givende å søke etter de små og store hverdagsutfordringer folk har, og ha muligheten til å påvirke. Jobbe sammen om løsninger til det beste for Kvænangen. Deltakelse i de ulike oppgavene som medfører jobben som folkevalgt har vært med til å utvikle både politikeren Eilertsen-Wassnes, og privatpersonen Eilertsen-Wassnes. Jeg kan med hånden på hjertet si at alle disse oppgavene som folkevalgt har gjort Eilertsen-Wassnes til en bedre person. Og jeg trur ikke at jeg er eneste folkevalgt som mene det.

Nevnte tidligere at en lokalpolitiker bør være tilgjengelig, lydhør og deltakende. Selv har jeg nok strøket, med god hjelp fra «bagasjen min», på alle tre felt. Gjennom sosiale medier har jeg gjort meg tilgjengelig gjennom stor deltakelse i mange ulike diskusjoner og fora, lyttet til og brukt mye tid på å grunngi mine meninger på mange ulike felt. Mye energi har blitt brukt på å underbygge mine meninger med tall og fakta, i første omgang for å overbevise meddebattant eller aller helst de andre lesere om at mine meninger ikke er så halvgale. Ikke bare er mye energi brukt, men enormt mye tid ble lagt ned. Tid som kunne vært brukt på så mye bedre ting. Gjennom denne deltakelsen ha jeg også stått laglig til for hogg. For i motsetninger til medlems, gruppe, utvalgs ja til og med kommunestyremøter, hvor debatten er god og givende, finnes det en verden på sosiale medier hvor den saklige debatten fort forsvinner. Jeg brukte lang tid på å skjønne dette, og ble veldig påvirket av sjargongen. Hvor det var viktigere å latterliggjøre den man diskuterte med, for dens meninger, gjerne i form av personlige karakteristikker. Forsvaret var at sånt må man tåle. Dette fenomenet har fått sitt eget ord - «trolling», hvor «nettrollet» ikke har noen interesse av å føre en saklig diskusjon, og forsøk på det bare gir den og dets fora ny næring. Påvirket av uttrykksformen, var jeg også tidvis en del av den. Hvor ønsket om «å ta» meddebattanten ble påtrengende, uten at man følte seg noe bedre de gangene det skjedde. Man følte at man hadde krysset en linje. Det var viktigere å overbevise den ene som var uenig, enn å slå seg til lags med de som var viktig for meg. Påvirkningen ødela ikke bare for meg selv, men også for familien som opplevde irritasjon og unødvendig tidsbruk.

«Gå ned på kaia, og piss i motvinden» var løsningen. Ikke at jeg gjorde det, men når en annen folkevalgt fra ett annet parti foreslo dette, skjønte jeg at det jeg brukte mye tid på, ikke førte noe godt med seg. Den nyervervede kunnskapen gjør at jeg nå bruker tid på de riktig, saklige diskusjonene hvor gjensidig respekt og lærdom er viktig. Det medfører mer tid til de viktige ting i livet, de viktige mennesker i livet. Det medføre at vi gjennom godt samarbeid jobber for å løse små og store hverdagsproblemer hos Kvænangens befolkning. Det medføre at livet som folkevalgt ikke er så aller verst. Det medføre at det er ingen dans på roser, men likevel steike artig. De positive tingene overveie klart de negative, og ønsket om å gjøre sitt beste for ett godt Kvænangen står fortsatt sterkt.

Ønske alle ett godt valg.

Bruk din stemme, og ta godt vare på de nye folkevalgte. Husk at de bruker tid og energi, sin fritid for deg.