Debattinnlegg

Fritidskortet må leveres med penger!

Fritidsaktiviteter er en av de aller viktigste arenaene for forebygging, inkludering, vennskap og fellesskap for barn og unge.

Ørjan Albrigtsen  Foto: Torbjørn O. Karlsen

leserbrev

Ingen skal være ekskludert fra dette fellesskapet på grunn av foreldrenes økonomi. KrF har fått gjennomslag i regjeringsforhandlingene for et fritidskort til barn og unge.

Skjervøy KrF vil få på plass en forsøksordning der Skjervøy kommune og fylkeskommunen samarbeider om å tilby barn og unge fritidskort. Dette gjøres i sammenheng med fritidskortet regjeringen har lansert.

Klasseskille

Mange foreldre har den siste tiden reagert på at fritidsaktiviteter er dyre. Vi ønsker å gi familiene det handlingsrommet de må ha for å kunne gi barna mulighet til å ha aktive liv hvor man kan delta på lik linje.  

Skjervøy KrF ønsker enn større innsats mot integrering, inkludering og kampen mot utenforskap. Fritidsaktiviteter er i ferd med å skape et klasseskille. Mange av oss rister på hodet av hvor dyrt det er. Men det å riste på hodet hjelper ikke de som aldri får delta. De barna som ikke får oppleve mestring, samhold og opplevelser fordi det avhenger av dine foreldres lommebok.

Idé fra Island

Fritidskortet skal gjelde for alle barn og unge mellom 6 og 18 år. Ideen kommer fra Island, der alle barn og unge får dette tilbudet i dag.

Målet med kortet er å integrere og inkludere flere barn i samfunnet. Denne modellen er en kamp mot utenforskap, mot at folk vokser opp i lavinntektsfamilier, ikke får delta i fritidsaktiviteter.

Skjervøy KrF stiller følgende krav til fritidskortet:

  • Kortet skal brukes til deltakelse i faste, organiserte aktiviteter som gir mulighet til tilhørighet over tid. Eksempel er kontingent og deltakeravgifter til medlemsorganisasjoner.
  • Kortet må kunne brukes på alle typer fritidsaktiviteter, ikke bare et lite utvalg
  • Kortet må komme med minimum 2000 kroner. Det må være en klar intensjon at betaling med kortet gir tilgang til hele aktiviteten.
  • Kommuner og fylkeskommuner må kunne fylle på kortet. Det bør også være mulig å differensiere slik at kommunen kan øke summen mer til barn i de familiene med dårligst økonomi eller som er i spesielt sårbare situasjoner
  • Det må være enkelt og ubyråkratisk å bruke kortet. Det må ikke forutsette at man har foreldre med gode norskkunnskaper. Skolene bør informere om kortet.