Frivillighetens plass i demokratiet

Nordreisa Sp skriver om frivilligheten i dette leserinnlegget.

FRVILLIGHET: Artikkelforfatterne trekker fram Redningsselskapet som eksempel på frivillighetsgoder til samfunnet.   Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Hvordan skulle et samfunn...fungere uten den frivillige innsatsen

Nordreisa Sp
leserbrev

Temaet er for stort til å gi en fullstendig gjennom-tenkning av frivillighetens mange ansikter, men vi vil likevel dele noen fakta og tanker ved problem-stillingen om temaet frivillighet. Når der gjelder frivillighetens plass i et velfungerende demokrati kan en her gjøre en tre-deling.

  1. Den formelle offentlige organiseringa, med de kommunale frivillighetssentraler som org.sentre.
  2. De frivillige organisasjoner som arbeider inn mot kommunen, som f.eks. Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Lions, Redningsselskapet, Sanitetsforeningen, m.fl..
  3. De mange personene rundt i kommunene, (mor, far, søsken, besteforeldre o.a.) som mer eller mindre i privat regi daglig engasjerer seg i støtte og hjelp av forskjellig art for at barn, ungdom og andre, også personer med et handicap av forskjellig slag, skal kunne delta i det normale samfunnslivet som foregår i en kommune idag.

Hvordan skulle et samfunn, generelt sett, fungere uten den frivillige innsatsen og støtten de frivillige rundhåndet gir til andre mennesker og ideelle organisasjoner som trenger det? Her blir det også for omfattende å ta med den enkeltes motivasjon for frivillig innsats, men bruker en den generelle motivasjonen «dyd av nødvendighet» ser en bedre den enkeltes samfunnsansvar og dermed innsats i frivillighetens navn. Men det er også lett å registrere glede ved frivillighet, ikke minst i form av å kunne hjelpe -og også sjøl få føle sosial tilhørighet, føle at du er blitt satt pris på og dermed også gitt en verdi.

Frivillig Norge

Paraply-organisasjonen Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Sammenslutningen har flere enn 300 medlemsorganisasjoner fra alle deler av frivillig sektor og representerer mere enn 100.000 lokale lag og foreninger rundt om i landet.

Organisasjonen ble stiftet 19. september 2005. (Wikipedia). Norge er verdensledende på frivillig arbeid, og ca. 60% av befolkningen i landet engasjerer seg i frivillig arbeid. Innsatsen av det de gjør har stor betydning for enkeltmennesker, men også for samfunnet generelt. Nøkkelfakta om frivillighet oppgir videre at den frivillige arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer nesten 150.000 årsverk, samt at over halvparten av det frivillige arbeidet legges ned i kultur -og fritidsorganisasjoner, inkludert idrett.

Frivillighet Norge definerer frivillige organisasjoner og ideelle ikke-fortjeneste-baserte aktører som følger:

«En frivillig organisasjon er en sammenslutning av personer eller virksomheter som driver virksomhet på ikke-fortjeneste-basert og ikke-offentlig basis (jfr.definisjon: Frivillighetsregisterloven pgr. 3 og pgr. 4.) En frivillig organisasjon baserer en vesentlig del av driften på medlemskontingenter, gaver, innsamlede midler og/eller frivillig arbeidsinnsats. En frivillig organisasjon kan være forening, lag, stiftelse, ideelt aksjeselskap, forbund, nettverk eller en paraplyorganisasjon».

Frivillighet Norge har som mål å bedre rammebetingelsene for sektoren, utvikle frivillighetspolitikken og «aktivt fremme frivillighetens -og de frivillige organisasjonenes interesser i samfunnet» (Frivillighet Norge 2011). Dette skjer blant annet gjennom tett kontakt og dialog med offentlige myndigheter.

Forumet er organisert etter konsensusprinsippet, så når Frivillig Norge tar opp og mener noe, så står alle medlemsorganisasjonene bak. Dette gjør at Frivillighet Norge kan fremstå som en sterk og samlet paraplyorganisasjon som fremmer og fronter «frivilligheten» i forhold til offentlige myndigheter. Dette kommer tydelig frem i arbeidet med utarbeidelsen av samarbeidsplattformen mellom frivillige og offentlig sektor.

Hvem og hva?

For å få innblikk i gode eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor, på pleie- og omsorgsfeltet, er det v/Trøndelag Forskning og Utvikling AS (rapport 2012:15), gjennomført en intervjustudie i sju norske kommuner. De søkte å belyse følgende spørsmål:

  1. Hvilke typer samarbeid finner vi og hvor utbredt er de?
  2. Hvilke tiltak samarbeides det om og hvor utbredt er de?
  3. Hva er ressursbruken i samarbeidet?
  4. Hvem ser ut til å initiere (sette i gang, starte eller ta initiativet til) samarbeid og samhandling på dette feltet?
  5. Hvem er de mest sentrale aktørene, og er det kommuner hvor dette er mer utbredt enn andre?

I hver av disse kommunene var det minst ett samarbeidsprosjekt på feltet pleie og omsorg -og studien har også en sammenfatning av virkemidler for samarbeid, samt hemmere og fremmere i dette samarbeidet. En viktig avgrensning i prosjektet er at det kun omhandler ulønnet frivillig innsats. Vi gir her kun en orientering om det som i denne studien, var gjeldende for kommunene Alta (ca. 20.000 innbyggere) og Tromsø (ca. 70.000 innb.) og peker spesielt på de hemmere og fremmere som den gang gjaldt for disse to kommunene.

Alta kommune:

Tiltak - frivillighetssentralen organiserte tiltak rettet mot hjemmeboende eldre med pleie -og omsorgsbehov. Ulønnede frivillige utførte oppgavene. Tiltakene som ble tilbudt var gressklipping, snømåking, handling, diverse småarbeid, samt matombringing med 16 personer og 1 uke i strekk. Utført av Pensjonistforeningen og ildsjeler i alderen 70 - 80+ blant de frivillige. Organisasjonsnivå var styret for frivillighetssentralen.

  • Fremmere: En viktig suksessfaktor var at det var frivillige som var motiverte for å gjøre en innsats. Pensjonistene ville ha noe fornuftig å gjøre, samt at de hadde vært med i mange år. Kommunens tilrettelegging hadde også vært viktig for at de skulle lykkes, samt det positive at kommunen stillet med biler som de frivillige kunne disponere når de gjennomførte ulike tiltak. Gode organisatoriske forhold var en annen faktor for suksessen.
  • Hemmere: Det var en utfordring at nye frivillige ikke kom til. en annen utfordring var at det var uklare grenser for hva frivillighetssentralen skulle stille med folk på.
Tromsø kommune:

Samarbeidet med frivillige ble organisert gjennom at hvert sykehjem hadde en fast stilling som koordinerte frivillig arbeid. Frivillige fra lokalsamfunnet bidro til sosial aktivitet på Sør-Tromsøya sykehjem. Institusjonen samarbeidet med Røde Kors som bidro med besøksvenner på aktivitetstilbudene, kiosktralle, trim og bingo. De hadde også leseombud, trimgruppe, samt frivillige som tok beboere med på kafe og en prat. Lokale skolekorps bidro også til aktivitet. En gruppe ungdommer var også inne i sosiale tiltak for beboerne. Ungdommene fikk lønn fra potten «Trivselspenger».

  • Fremmere: Koordinator opplevde at samarbeidet med frivillige har lyktes nettopp fordi det var en person som koordinerte og fulgte opp de frivillige slik at de merket at deres arbeid ble verdsatt. Det var spesielt viktig å følge opp frivillige som ikke var tilknyttet en gruppe, f.eks. lesekontakter. I tillegg opplevdes det som viktig at koordinatorfunksjonen ble holdt av noen som kunne fagfeltet helse, samt viktig for suksessen primært p.g.a. aktivitetsleders positive personlige egenskaper.
  • Hemmere: En hemmer for samarbeidet var at det kunne være vanskelig å få med frivillige. Både de frivillige selv og kommunal side har opplevd dette. Det var også årstidsbestemte variasjoner. En annen hemmer for samarbeidet var at noen frivillige selv hadde omsorgsbehov og ble motivert til deltakelse av ønsket om å bli ivaretatt av personalet eller de andre frivillige. Også i forhold til taushetsplikten kunne ulike hensikter være en utfordring. De frivillige gikk ikke inn i pleie, men gav beboerne livskvalitet.

Bodil H. Blix (førsteamanuensis v/Institutt for Helse -og omsorgsfag /UiT Norges arktiske universitet) skriver, i Nordlys for mandag 5.aug. 2019, «For at frivillige skal kunne være en ressurs, må de involveres meningsfullt i beslutningstaking og utforming av tjenestene de forventes å bidra til: Videre: «Men er seniorer frie og villige til å bidra til de oppgavene de offentlige helse -og omsorgstjenestene ønsker?» Mer også om dette står i Meld.St.10 (2018 - 2019), og kan leses mere av den enkelte om en ønsker. Denne Stortingsmeldingen ble lagt fram 7. des. 2018 og behandlet i Stortinget 16. mai 2019.

Fri eller villig?

Frivillighet i de offentlige helse -og omsorgstjenestene var også tema tirsdag 13. august under årets Arendalsuke, da Senter for omsorgsforskning arrangerte debatten «Hvem er fri og hvem er villig?». Hva som ble sagt og av hvem får en vite mere om hvis en går på nettet og leser om årets Arendalsuke.

Selv om alle de politiske partier har frivillighet på sine program, iallfall de sentrale -, er det likevel Senterpartiet som gjør det best på en frivillighets-test som Frivillighet Norge har gjort en undersøkelse på. Frivillighet Norge har anmeldt partienes program for stortingsperioden 2017-2021, og der kommuner, som nevnt, Senterpartiets partiprogram kom best ut på frivillighet.

Alle partiene har en frivillighetspolitikk og anerkjenner den viktige rillen frivilligheten spiller i samfunnet i dag, dette vises gjennom at ingen programmer får dårligere karakter enn 3, men når det kommer til konkrete tiltak spriker programmene, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slåtterøy Johnsen. I vurderingene er det tatt utgangspunkt i innspill til partiprogrammene, hvordan tilrettelegge for gode økonomiske rammevilkår og da særlig vekt på momskompensasjonsordningen.

Det var hard kamp om førsteplassen, men Senterpartiets program peker seg ut som det beste og mest helhetlige - på frivillighetspolitikk, sier Johnsen, dette ikke minst fordi Senterpartiet ville innføre full momskompensasjon for frivilligheten, og får terningkast 5. Når det gjelder økonomi var verdiskapningen i frivillig sektor (inkludert verdien i det frivillige arbeidet i Norge) på hele 125,5 milliarder kroner i 2014. Ser vi bort fra ideelle velferdsleverandører kommer 23 prosent av inntektene fra det offentlige, 15% er gaver og 62 prosent er egengenererte inntekter som salg, lotterier, medlemskontingent, osv. (SSB satelittregnskap for frivillig sektor 2014).

Frivillighetspolitikken

Nordreisa kommune er i ferd med å utarbeide en «kommunal plan om frivillighetspolitikk for lag og foreninger i Nordreisa kommune». Denne planen skal også si noe om økonomi for lag og foreninger, og hvem som er berettiget til å få viderefordelt økonomiske midler til sine gjøremål på det frivillige området. Planen er under utarbeidelse og ventes ferdig i år 2020, med en formell gyldighet som følger valgperiodene.

Tar vi en liten tankeflukt og sammenligner Nordreisa kommune med f.eks. Levanger kommune (ganske tilfeldig valgt). Levanger med sine 12.000 innbyggere har ca. 4 mill. kroner til frivillighetsarbeid. Justerer en for folketallsforskjellen ville Nordreisa kommune ha ca. 1.67 mill. kroner til frivillig arbeid. Ser en på fordelingsprosentene nevnt ovenfor ville det offentlige bidra med ca. 384.000,- og da ville gaver måtte bidra med ca. 250.000,- og så ville salg, lotterier, med. kont. osv. måtte skaffe tilveie ca. kr. 1.036.000,-! Ganske betydelige beløp, men absolutt noe å strekke seg etter både for Nordreisa kommune og også kommunens mange lag og foreninger.

De frivillige organisasjonene rundt om i Norge kan ha ulike typer ideelle formål som i hovedsak kan være miljøvern, menneskerettigheter, fremming av tro og livssyn, folkehelsearbeid, sosiale - og/eller kulturelle formål, beredskapsarbeid, idrett, friluftsliv, solidaritetsarbeid, bistand, osv…. Over 60% av alle nordmenn utfører frivillig arbeid.

  • De er frivillige på Redningsskøyta.
  • Sykepleiere på tilsyn/hjelp og som kjører heim til folk.
  • Innsamling og utdeling av mat til trengende.
  • Leteaksjoner etter folk som er blitt borte.
  • De frivillige brannkorps.
  • Kreftforeningens Treffpunkt for barn - hvor en eller begge foreldrene er døde.
  • Kirkeverter/prategruppe i nattåpne kirkerom.
  • Natteravner, organisert som grupper, for å holde tilsyn med ungdommer på byen.
  • Det politiske arbeidet på lokalplanet kan også til en viss grad være en frivillighet for den enkelte.
  • Det frivillige virke er virksomhet, som for det vesentligste er baser på frivillige gaver/innsamlede midler og/eller frivillig tidsbruk, samt har et ikke - kommersielt formål.

Frivillighetssentralen i kommunene er en viktig koordinator og arena for organisering av frivillig arbeid i kommunene spesielt for personer uten organisasjonstilknytning, dette er også noe som gjelder for Nordreisa kommuners innbyggere. Frivillighetssentralen er for alle kommunens innbyggere, og alle kan ta kontakt med Frivillighetssentralen angående private «saker og ting». Men kan en ikke gjøre større tjenester hos private, som f.eks. større malingsarbeider o.l. for ingen gjøremål og oppgaver skal tas fra de profesjonelle bedriftene, ingen må fortrenges, men i noen andre og offentlige -og kommunale bygg og anlegg kan en engasjere Frivillighetssentralen sine arbeidere.

Kommunen definerer

En bør undersøke om profesjonelle aktører har lagt inn anbud på nærliggende arbeider. Selv om Frivillighetssentralene er viktige for å koordinere og organisere den frivillige innsatsen finner vi også en studie som viser hvordan samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten kan organiseres gjennom Røde Kors (Flermoen & Heian, 2008). Dette er noe som praktiseres i Nordreisa kommune, hvor både Røde Kors, Sanitetsforeningen og Norsk Folkehjelp (og flere som har lokallag i kommunen) arbeider direkte mot kommunens Helse -og omsorgsetat.

Det er kommunen som definerer innholdet i gjøremålene, og avtaler gjøres mellom kommunen og de frivillige organisasjonene, som har lokallag i kommunen, som da igjen har medlemmer som bor i kommunen. Dette startet formelt 1/1-2018 da alle frivillighetssentraler gikk over fra statlig til kommunal regi. Allerede år 2007, ved oppstart av Nordreisa Frivillighetssentral, ble Frivillighetssentralen underlagt kommunal regi, direkte tilknyttet kommunens Helse- og omsorgsetat.

Hvert år utarbeider Frivillighetssentralen, i samråd med enhetslederen for Helse- og omsorg, virksomhetsplaner som må godkjennes av helse- og omsorgsutvalget. De enkelte frivillighetssentralene,rundt om i landet, kan ha ganske forskjellige hoved - tilknytninger mot kommunene, som f.eks. kultur, skole og utdanning, idrett osv. I Nordreisa kommune er det som sagt Helse -og omsorg som er hovedarenaen.

Lederen ved Nordreisa Frivillighetssentral nevner også overfor oss at alt utenfra som f.eks. «aktivitetsvenn» administreres av Frivillighetssentralen, men også at de mange lag og foreninger Frivillighetssentralen samarbeider med er veldig engasjerte. De hadde allerede tidlig kontakt med kommunen og er «på» hele tiden. De er mere selvdrevet og har dyktige ledere som er flinke til å ta kontakt med kommunen. Lederen nevner videre at Frivillighetssentralen også har et godt samarbeid med kommunens administrative ledelse, og ser også på Frivillighetssentralen som et knutepunkt i NAV-systemet. Dessuten nevnes god kontakt med leder av hjemmehjelpstjenesten, og som tidligere nevnt sannsynlig også person-avhengig.

Det som ennå ikke helt er i boks kan være tilretteleggingen av møtelokaler som er gratis for frivilligheta. På en økonomiske siden må det legges til en større pott fra kommunens side – til frivillig arbeid og innsats.

Frivillighetssentralen vil også ved behov møte opp på LHL -og Pensjonistforeningens møter, samt er og har vært Kriminalomsorgen i frihet sin forlengede arm, hvor de med minst forseelse, f.eks. bøtelagte, ikke betalte parkeringsavgifter, har kjørt for fort osv. kan sone sin samfunnsstraff ved å få på sen en arbeidsjakke med kommunens navn på og inngå et arbeidslag uten å bli gjenkjent og stigmatisert.

Dessuten nevnes møteplasser som:

  • Kirkebakken
  • Guleng

Gjøremål:

  • Tv-Aksjonen hvert år.
  • Eldredagen hvert år.
  • Aktiv på dagtid.
  • Dagtilbud for demente.
  • Aktivitetsplikten for sosial-mottakere (18-30 år).
  • Kriminalomsorgen i frihet - arbeid som samfunnsstraff.
  • Være et servicekontor - ikke minst for flyktninger og andre eldre personer, og for Helfo angående reiseregninger o.l.

Frivillighetens ti bud

Vi ønsker også å ta med hva over 300 organisasjoner har stilt seg bak, det som i ettertid blir kalt «de ti frivillighetspolitiske bud», som også har blitt sendt ut til alle kommuner, og som lyder:

  1. Kjenn frivilligheten i kommunen din. (Innhent kunnskap om de frivillige organisasjonene. Hva driver de med? Hvilke mål, ressurser og utfordringer har de? Vil de samarbeide mer med kommunen, næringsliv eller organisasjoner?).
  2. Vedta en tverrsektoriell kommunal frivillighetspolitikk? (Inviter hele bredden av frivilligheten om dialog. Tenk frivillighet i all kommunal planlegging. Frivillighetspolitikken bør revurderes ved nytt kommunestyre).
  3. Anerkjenn frivillighetens egenverdi. (Frivillige er frie og villige til å gjøre det de vil. Det må de få lov til å være, ellers dør frivilligheten ut).
  4. Forenkling gir mer frivillighet. (Tiden som brukes på byråkrati er tid som kan brukes på mer frivillighet. Gjennomfør tiltak som forenkler søknadsskriving, rapportering og kontakt med kommunen).
  5. Tilrettelegg for frivillighetens egenutvikling. (Vis organisasjonene tillit, og legg til rette for at de kan nå sine egne mål. Da når kommunen samtidig mange av sine mål).
  6. Skap dialog med frivillighet. (Skap møteplasser for organisasjonene. Rådfør dere med frivilligheten. Gi kommunalt ansatte opplæring i frivillighetsmangfoldet, slik at de kan invitere flere folk til å bli med. Husk at frivillige ofte jobber, så møter må være etter arbeidstid!)
  7. Anerkjenn og støtt opp om frivillighetens merverdi. (Frivilligheten er «samfunnets vaktbikkje» og skaper bl.a. lokalsamfunnsutvikling, kunnskap, sosiale møteplasser, tilhørighet, demokratiopplæring, og er helsefremmende).
  8. Gi frie midler. (Frie midler er en forutsetning for at frivilligheten kan vokse på egne premisser).
  9. Ikke konkurrer med frivilligheten. (Tilrettelegg for bedre rekruttering av frivillige til organisasjonene. Ikke «stjel» de frivillige til organisasjonene. Ikke «stjel» de frivillige fra organisasjonene for å utføre kommunale tiltak).
  10. Skap forutsigbarhet for frivilligheten. (Forutsigbare rammer skaper bærekraftig drift og utvikling i frivilligheten. Et eks. er å legge til rette for lokaler som frivilligheten kan bruke).

Frivillighet er med på å skape samhold og gode relasjoner til hverandre, og et tryggere samfunn der alle kjenner alle. Vi mennesker er sosiale individer, og trives best i hverandres selskap. En vet at å være mye alene kan gi ensomhet og til og med lettere negative tanker. Er vi sammen om et fellesskap, gjør det oss sterkere både fysisk og psykisk. Frivillige organisasjoner er med på å bygge opp gode samfunn som gir positive ringvirkninger der alle føler tilhørighet. Vi kan dermed unngå både kriminalitet og psykiske lidelser, og dermed gir det en samfunnsøkonomisk gevinst.

Det å være et medmenneske som frivillighet skaper, er veldig verdifullt for samfunnet vårt.