Samfunnsnyttig arbeidsterapi?

Innleggsforfatteren mener skoletrøtte ungdommer kan gjøre nytte for seg i samfunnet.

  Foto: Thomas Brun

leserbrev

Rundt 100.000 unge står i dag uten utdanning og arbeid. Mange er fullt arbeidsføre, men mangler motivasjon, oppfatter seg kanskje isolert, og ender gjerne opp som passive konsumenter av diverse fordummende skjermbruk.

Som gjenytelse for samfunnets økonomiske bidrag kunne denne arbeidsstyrken settes inn på oppdrag som ikke krever formell kompetanse. Disse unge arbeidsføre kan vise seg vel så nyttige for samfunnet som en med mastergrad, og burde få høynet sin status etter innsats.

Riktignok har automatiseringen avskaffet mange arbeidsoppgaver, men noen er ennå vanskelig å erstatte.

Langs hele kysten kan disse unge settes inn i strandryddeaksjoner, et evighetsprosjekt som medfører mosjon og frisk luft, naturopplevelser, sosialt samvær og den undervurderte følelsen av å være til nytte. Det samme gjelder rydding av kraftlinjer, et tema som blir mer og mer aktuelt med klimaendringene, men som kraftselskapene ikke ser seg råd til, før strømmen går.

Skoletrøtte ungdommer kan finne mening i å delta i besøkstjeneste på pleie- og sykehjem. Her er drøssevis med frivillige organisasjoner som trenger ung arbeidskraft.

I statsbudsjettet har vår digitaliseringsmaniske kulturminister imidlertid skaffet 10 mill. kroner til utviklingen av nye dataspill. Man kan vel knapt forestille seg et mer folkehelsefientlig bidrag enn denne legitimeringen av ekspanderende skjermbruk. Et løft for ”spillegalskapen” i Kulturdepartementets navn!