VEL MENT

Er du en av dem som ikke bryr deg om politikk?

Den amerikanske forfatteren Oscar Ameringer har spissformulert politikk på denne måten: - Politikk er kunsten å skaffe penger fra de rike og stemmer fra de fattige under påskudd av å beskytte begge mot hverandre.
Sissel Merete Skoghaug
  • Silvilstatus: Gift
  • Alder: 48
  • Bosted: Opprinnelig Oksfjord/ nå Hvaler
  • Yrke: Nestleder Fagforbundet nasjonalt og sykepleier
  • Skriver helst om: arbeidsliv og politikk
leserbrev

Politikk handler rett og slett om fordeling av byrder og knappe goder. Stor takk til alle som har stått på liste og blitt valgt til politiske verv i lokalvalget. De bruker masse tid og krefter på noe de selv tror på, men de jobber også for at du og jeg skal få et enda bedre samfunn å leve i. Flesteparten av våre folkevalgte gjør en stor og ubetalt innsats på fritida, ved siden av jobb, studier og familieforpliktelser. Demokratiet er helt avhengig av deres innsats. Du og jeg er helt avhengige av den jobben de gjør for oss.

Jeg reiser mye rundt og jeg møter trivelige mennesker, i alle aldre. Om politikk hører jeg ofte: «Jeg er ikke interessert i politikk.» Eller: «Politikk er kjedelig». Da spør jeg gjerne: Er du opptatt av trygge og gode veier? Hva syns du om eldreomsorgen? Skal staten bruke mer penger på barnehager? Er utdanningstilbudet godt nok? Skal ungene få skolemat, eller ha nistepakke? Er det viktig at ambulansen kommer raskt hvis uhellet er ute? Hva med buss- og fergetilbudet? Kan hjemmetjenesten bli bedre? Hva synes du om at skiftarbeidere i industrien har hele og faste stillinger, mens nyutdannede helsearbeidere får mindre enn tjue prosent stilling?

De jeg treffer har meninger om disse spørsmålene og mye mer. De politiske sakene interesserer dem. Politikk er ikke kjedelig. De politiske debattene på TV derimot, kan være dørgende kjedelige. Men sakene som politikerne bestemmer i kommunestyrene, fylkestingene og i Stortinget angår alle og enhver.

Nå pågår debatten om statsbudsjettet. Hvert år skryter den sittende regjeringa av alle sine forslag, og hvert år får de tøff kritikk fra opposisjonen. Fagbevegelsen og en rekke andre organisasjoner går gjennom forslagene til statsbudsjett, og møter komiteene i Stortinget for å legge fram sine syn. Denne uka sa jeg hva vi mener i kommunalkomiteen. For oss som taler på vegne av så mange ansatte i kommunene, er det viktig å si hva som blir konsekvensene av statsbudsjettet.

Hvorfor bør du bry deg om regjeringas forslag til statsbudsjett? Jo, fordi det gjelder deg og dine. Det vil påvirke hverdagen, familielivet og velferden til hver enkelt av oss, og for noen bestemmer det om de skal ha en jobb å gå til eller en trygd å leve av. Det avgjør om noen kan glise bredt av kutt i skatter og avgifter, men også om folk skal kunne se på smilet ditt om du er rik eller fattig. Når regjeringa vil kutte i støtta til tannregulering, er det noen som ikke får råd til å betale for den behandlingen selv.

Gjennom seks år har regjeringa gitt over 25 milliarder kroner i skattekutt, mest til dem som tjener mest. I neste års statsbudsjett skal dette betales av ungdommer som får arbeidsavklaringspenger. Samtidig som kommunene får stadig nye oppgaver fra staten, følger det ikke penger med. Det rammer tilbudet til barn og unge, skolen, eldreomsorgen og alt det andre kommunene våre driver med. Det rammer oss alle.

Vi i Fagforbundet er bekymret fordi regjeringen fortsetter med sentralisering og nedbygging av velferdstjenester – slik de allerede har gjort i politiet, kommunene og høyskolene. Det har særlig rammet distriktene. Nå går de løs på velferdsstatens inntekter, ved at de sentraliserer skatteinnkrevingen. Det vil føre til lavere skatteinntekter, som i Danmark, og til at mange mister jobben eller må flytte.

Hvis statsbudsjettet vedtas slik det er foreslått kan effektene faktisk være uopprettelig for enkeltpersoner, og det kan være vanskelig å reversere for kommuner som har tapt penger og kompetanse. Det er mulig å stoppe denne utviklinga, for politikk er det muliges kunst. Vi har sett at når folk blir engasjert, klarer de å snu saker. Bunadsgeriljaen har endret debatten om sykehus og fødetilbud. Skal vi skal få til slike endringer, må vi bli enige om at politikk angår oss alle, at vi bryr oss – og at vi kan gjøre noe med den.