Et fullstendig avkledd NAV, i norgeshistoriens største skandale

Hver og en av de ulovlige domfelte bør betales en statlig erstatning på 1 mrd, skriver Odd Oskarsen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix. 

leserbrev

I disse dager er NAV som forvaltningsorgan, fullstendig avkledd i norgeshistoriens største skandale. En skandale som også omfatter domstolene.

NAV forsøker å bortforklare at de uten gyldig grunn har anklaget, anmeldt og fått dømt trygdemottakerne for trygdesvindel, med at de siden 2012 beklageligvis har tolket og praktisert trygderettsreglene, herunder trygdeforordning, feil.

Dette er direkte tøvprat fra NAVs side. NAV viste utmerket at en EU-forordning (trygdeforordning) har forrang fremfor nasjonal rett på alle rettsområder, og gjelder direkte og uten noen unntak. Det betyr at NAV ikke har noen som helst mulighet til å foreta noen annen fortolkning enn det som følger av EU-retten.

Det spesielle her at de allerede fra 2017, av trygderetten, var gjort klar over den såkalte "feiltolkningen", uten å endre praksis. Tvert imot fortsatte de frem til i dag, å anmelde trygdemottakerne for trygdesvindel. Det kan ikke bety noen annet enn at de ville spare staten for penger, og det var den eneste beveggrunnen.

Men også trygderetten som særdomstol, har bommet grovt når de først i 2017 ble oppmerksom på at NAVs praktisering av reglene var i strid med EU-retten. Men det er kanskje ikke så rart når de utelukkende legger NAVs påstander/anførsler til grunn og forsømmer den svake part. Det har undertegnede som jurist fått erfare i en konkret sak. NAV påsto at den trygdede måtte forstå at det forelå en datasvikt hos NAV som genererte det positive vedtaket. Selv om NAV til sist innrømmet ansvar, la Trygderetten denne forståelsen til grunn.

Det spesielle i denne saken er at også tingrettene og lagmannsrettene, som skal sikre at befolkningens rettssikkerhet ivaretas i tråd med rettsstatsprinsippene, har sviktet fullstendig. De aktuelle domstolene har utelukkende stolt på at NAVs fortolkning var korrekt. Det betyr at også domstolene har sviktet sitt samfunnsoppdrag. Domstolene har en plikt til å foreta en selvstendig tolkning av de aktuelle lovene som blir påberopt av en part, og ikke kun stole blindt på den ene parten, her NAV. Domstolene har i denne saken avsagt politiske dommer, og kan ikke lengre anses som politiske uavhengige domstoler. Svikten er totalt på domstolenes hånd.

Det er også forstemmende å måtte registrere at advokater/jurister som har forsvart de tiltalte i retten, ikke har vært i stand til å ta inn over seg at EU/EØS-retten har forrang fremfor nasjonal rett. Det kan jo tyde på at de ikke har fulgt så nøye med i undervisningstimene under jusstudiene da EU/EØS-retten ble behandlet. Det er "barnelærdom" for enhver jurist/advokat at man må og skal sjekke EU-retten på det aktuelle området man har i behandling.

Selv Riksadvokaten forsøker seg på en bortforklaring ved å hevde at sakene må opp til ny behandling i retten. Riksadvokaten må her kjenne sin besøkelsestid, og sørge for at alle de feilaktige dommene kjennes død og maktesløs uten vilkår, samt pålegge NAV til å tilbakebetale pengene (tyvgodset) inklusive renter til de trygdede, da NAV har hatt uberettige rentegevinster av de ulovlige beslaglagte pengene. Dessuten må hver av de ulovlige domfelte betales en statlig erstatning på 1 mrd. For det finnes ingenting som kan rette opp den statlige overgrep som her har skjedd, men kanskje gi de skadelidte et minimum av rettferdighet. Kanskje kan beløpets størrelse også være med på at de ansvarlige skjønner alvoret, og tar ansvar for sine handlinger.

I tillegg må de ansvarlige, NAV-direktør Vågeng, NAVs fylkes og regionsdirektørene. Lederne av NAVs klageorganer, avsettes øyeblikkelig, samt ansvarlig statsråd som har unnlatt å gripe inn på tross av tilstrekkelig kunnskap om saken. I tillegg bør de dommerne som har vært involvert i skandaledommerne avsettes.

Slik saken er avdekket, er det oppstått en berettig tvil om alle de vedtak NAV har foretatt på trygderettsområde, ikke kan være beheftet med feil. Det er også berettig tvil om alle dommene som er avsagt av trygderetten inntil i dag, ikke kan være beheftet med feil.