Om biskop Olav Øygard, kirkevalg og åpenhet

Kai Krogh, leder for Åpen Folkekirke Nord-Hålogaland, mener han har blitt irettesatt av biskopen. Her er hans reaksjon.

Kai Krogh  Foto: Knut Jenssen

leserbrev

I Vårt Land 17. januar blir jeg irettesatt av Olav Øygard, biskop i Nord-Hålogaland, for å ha informert om min forståelse av konstitueringen av nytt bispedømmeråd 14. januar. Han synes å mene at avstemning og bakgrunnen for resultat var hemmelig.

Møtets status

Det er kun tilsettinger og personalsaker som er konfidensielle. Alle andre diskusjoner og stemmegivninger er åpne. Enhver kunne vært til stede den 14. januar og regnet ut hvem som stemte hva. Jeg betrakter bispedømmerådet som et offentlig organ, der ingen er bundet av taushetsplikt, med de unntak som er nevnt tidligere.

Konservativ blokkavstemning

Ettersom det var enkel matematikk å skjønne hvem som stemte hva, inkludert Olav Øygard, var det også klart hvilke kirkepolitiske fløyer han allierte seg med. I flertallet på 6 medlemmer finner vi den sterkt konservative delen av kirke-Norge, de som både er mot kvinnelige prester og mot likekjønnet vigsel. Det var disse konservative Olav Øygard valgte å støtte. Dette konservative flertallet stemte inn egne medlemmer til alle førsteposisjoner, stikk i strid med eventuell fordeling av posisjoner i samsvar med resultatet av kirkevalget.

Manglende åpenhet

Når Olav Øygard blir konfrontert med møtets realiteter, blir han «sjokkert» og påstår at Åpen folkekirke «spekulerer i media». Imidlertid er det ikke slik, tvert om, det er av største viktighet at velgerne får reell informasjon om resultatet av deres stemmer ved kirkevalget. Åpen folkekirke har gått til valg nettopp for en åpen folkekirke, og har en informasjonsplikt til sine velgere.

Jeg tar til orientering at Olav Øygard ikke ønsker å dele slik informasjon med sine kirkemedlemmer. Motivasjonen for det skal jeg ikke spekulere i. Hans handling føyer seg til tidligere beslutninger der han søker å dreie Den norske kirke i konservativ retning. Det kan jeg komme tilbake til. Jeg forholder meg til klokskapen i skriftstedet Matteus, 7, vers 20: «Derfor skal dere kjenne dem på fruktene» (ofte sitert som «På fruktene skal vintreet kjennes»). Det er alltid klokt å se hva et menneske gjør, ikke hva det tilfeldigvis sier.

Tilsidesettelse av valgresultatet ved kirkevalget    

Ved kirkevalget i september 2019 fikk Åpen folkekirke her nord flere stemmer enn de to andre valglistene til sammen. Dette tillitsvotum fra kirkevelgerne ble altså totalt satt til side av den gjennomført konservative stemmegivningen. Dette er et hån mot demokratiske spilleregler. Videre er det en undergraving av kirkedemokratiet, og av Den norske kirke. Så blir Olav Øygard «sjokkert» over at det kommer reaksjoner. Han burde heller blitt sjokkert dersom reaksjonene uteble.

Her må man også ta tak i selve ordningen med sammensetning av et bispedømmeråd. Sammenblanding av valgte representanter og utpekte er ikke i samsvar med dagens forståelse av et valgt offentlig beslutningsorgan. Her må det ryddes opp. Det vil jeg komme tilbake til.

Hva er Olav Øygards motivasjon?

Enhver handling har et motiv. Jeg forstår ikke at Olav Øygard stemmer på en slik måte at han påfører seg selv et motsetningsforhold til flertallet av kirkemedlemmene i Nord-Hålogaland bispedømme, jfr. resultatet av kirkevalget 2019. Jeg vil gjerne høre hans motivasjon.

En biskops plikter

I stillingsutlysninger for prester søker Nord-Hålogaland etter «samlende folkekirkeprester». Like viktig, om enda viktigere, er at bispedømmet har en «samlende folkekirkebiskop». I mitt hode er det en embetsplikt å opptre samlende. Videre skal en biskop arbeide for åpenhet. Det skaper trygghet. Dersom skjulte maktstrukturer viser sitt stygge udemokratiske ansikt, skal en biskop unngå å bli assosiert med disse. Slik tenker jeg om en biskops plikter.

En dekkende beskrivelse av skjult maktstruktur

Til Vårt Land uttaler Olav Øygard, «Jeg hadde snakket med noen, og vet at andre medlemmer hadde snakket sammen, men jeg hadde ikke oversikt over hvordan valget ville ende.»

Olav Øygard gir en dekkende beskrivelse av skjult maktstruktur i kirka. Jeg antar det ikke var været de snakket om.

Evne og vilje til å tolke sin samtid

Min mening er at dersom Den norske kirke skal ha en fremtid som en åpen samlende folkekirke, må kirkeledere ha evne og vilje til å tolke sin samtid, ikke minst hva kirkemedlemmene faktisk uttrykker gjennom kirkevalg. Å sette valgresultater til side, er en farlig vei å gå, etter min vurdering. Det er oppskriften til splittelse. Den norske kirke står allerede overfor alvorlige utfordringer, slike som utmeldelser, manglende oppslutning, bemanningskrise, som truer kirkas struktur. Eller ønsker man en smal, lukket kirke uten særlig relevans for folk flest? 

Ikke i mitt hode

Til Vårt Land sier Olav Øygard «det er forståelig at Kai Krogh er skuffet over ikke å bli gjenvalgt.» Her går Olav Øygard over streken. Han bruker en avlednings- og hersketeknikk (min påståtte «skuffelse») som han burde holdt seg for god for. På fotballspråket heter det «å ta mannen, ikke ballen». Vel, han må gjerne ta fatt i mine synspunkter, men tilgang til mitt hode har han ikke.