MENING

En fremtidsorientert områdeplan for Djupvik-Engenes

«Det er ikke ønskelig at store deler av boligmassen i Djupvik-Engenes-området ender opp som fritidsboliger eller utleieenheter for reiselivsbedrifter.»

NYE PLANER: Området fra Engeneset til Djupvik i Kåfjord skal få en ny og oppdatert områdereguleringsplan. Foto: Jan R. Olsen  Foto: janrolsen

leserbrev

Kåfjord kommune skal utarbeide områdeplan for strekningen Djupvik-Engenes, med innspillfrist 11. februar. Dette området står overfor tre sentrale problemer som for lengst er ute av kontroll, og som legger føringer for en realistisk, fremtidsrettet områdeplan.


Vil ha innspill om bygdas fremtid

Planverk fra 80-90-tallet skal oppgraderes for å ta høyde for blant annet næring og turisme i Kåfjord-bygda Djupvik. Nå skal befolkningen få si sitt.


For det første er klimaendringene ute av kontroll, og denne globale krisen har uoverskuelige konsekvenser også for Djupvik-Engenes-områdets fremtid.

For det andre er de demografiske endringene i distriktsnorge ute av kontroll, og denne nasjonale samfunnsutviklingen omfatter i høy grad også Djupvik-Engenes-området.

For det tredje følger det negative økonomiske konsekvenser av de to første problemene, og kommuneøkonomien innvirker selvsagt også på Djupvik-Engenes-områdets fremtid.

Løsningene på disse komplekse problemene er utenfor Kåfjord kommunes rekkevidde. Kommunen kan imidlertid tilpasse seg dem i henholdsvis et beredskapsperspektiv, et bevaringsperspektiv og et revitaliseringsperspektiv.

Kåfjord kan kanskje lære av Sveits?

Sveits er et fjelland med mye karrig jord. Etter å ha opplevd fall i matproduksjon, forgubbing og gjengroing av kulturlandskapet i bygdene, reformulerte Sveits landbrukspolitikken under følgende fire hovedmål (se Agri Analyse-rapport 1-2018: "Sveitsisk jordbrukspolitikk – matproduksjon og fellesgoder likestilt"):

1. Å sikre (det sveitsiske folket) mat som er sunn og bærekraftig produsert.

2. Å sikre velstelte kulturlandskap.

3. Å sikre bosetting i bygdene.

4. Å bevare de begrensede naturressursene i dette fjellandet.

Dette er mål Kåfjord kommune også kan orientere sin politikk imot, så hvorfor ikke begynne med områdeplanen for Djupvik-Engenes-området? Areal som er egnet til jordbruk, skogbruk og fiske må da forbeholdes og prioriteres til disse formålene i et biologisk og økonomisk beredskapsperspektiv, samt i et kulturelt bevarings- og revitaliseringsperspektiv.

Det innebærer at det må legges til rette for at brakklagt jord og skog kan revitaliseres til produktivt areal gjennom en bred tiltaksvifte. Det innebærer å anerkjenne revitaliseringsarbeidet som aktive bønder og jord- og skogeiere utøver. Det innebærer også å stille krav til jord- og skogeiere som ikke skjøtter sine eiendommer tilfredsstillende.

Mulighetene finnes også i begrensningene

Sammen med bo- og driveplikten i landbruket kan generell boplikt vurderes brukt på en måte som kan bidra til å revitalisere områdets demografi. Det er ikke ønskelig at store deler av boligmassen i Djupvik-Engenes-området ender opp som fritidsboliger eller utleieenheter for reiselivsbedrifter.

Videre må bruk av utmark til friluftsliv og rekreasjon tilrettelegges slik at konflikter mellom eiendomsrett og allemannsrett unngås. Det handler for eksempel om å legge til rette for parkering og gode sanitærforhold ved populære destinasjoner.

Det handler også om å sikre at beitedyr og gjerder ikke er til hinder for alminnelig bruk av utmark til friluftsliv og privat høsting i henhold til allemannsretten. Og ikke minst: Det handler om å vise respekt for beitedyr, gjerder og porter – for andres eiendom overhodet.

På sjøen må det legges til rette for et bærekraftig fiske med matauk for lokalbefolkningen som primærformål i det aktuelle fjordområdet. Overfiske på lokale bestander, åpne oppdrettsanlegg og skadelige industriutslipp til sjø må ikke forekomme.

Industriområdet Djupvik havn kan utvides noe mot sør. Industriaktiviteten i dette området må imidlertid underlegges estetikk-krav som harmonerer med lovprisninger av natur og landskap som ellers så ofte brukes i visuelle beskrivelser av Djupvik-området.

Mer om bevaring og revitalisering

Overbelastning av særlig verdifulle naturområder (som Storbakken med myrområder) må unngås ved at de skjermes mot inngrep, utbygging og nedtråkking. Veien som går ut til ruinene av det tyske kystfortet må stenges for allmenn motorisert ferdsel. Torvmyr-, skog- og lyngbiotopene må reserveres for dyr, ville som tamme, for fugle- og planteliv.

I et slikt natur- og miljøperspektiv er selvsagt ikke masseturisme en bærekraftig aktivitet å legge til rette for, verken globalt, nasjonalt eller lokalt i Djupvik-Engenes-området.

All reiselivsvirksomhet må for øvrig underlegges et globalt klimaperspektiv, med et tilhørende lokalt natur- og miljøregnskap, og skattlegges deretter. I områder der allemannsretten benyttes til organisert reiselivsvirksomhet, må derfor også operatørene bidra til å finansiere kostnader til infrastruktur, sanitæranlegg med mer.

Med andre ord: En realistisk og fremtidsrettet områdeplan for Djupvik og omegn må primært ta sikte på bevaring av natur og revitalisering av befolkningssammensetningen og kulturlandskapene. Dette krever også en god beredskap mot konsekvenser av klimaendringene.

Samtidig er det ikke realistisk å tenke seg at alle som er bosatt i området, har sitt arbeid her. Fortsatt vil dag- og ukependling være eneste mulighet for mange, inntil den negative spiralen en gang eventuelt brytes. Kommunen må derfor ha et ressursperspektiv på Djupvik-Engenes-området som strekker seg minst fem generasjoner fremover - selv om områdeplanen bare skal gjelde til 2027.