Snakk med barna om korona!

Her er psykolognettverkets tips til hvordan.

RÅD: Sjur Nesheim er en av psykologene som her deler sine råd.  Foto: Arne Teigen

leserbrev

Å høre, lese og snakke om spredningen av koronaviruset (covid-19) kan være skremmende. Med medias omfattende dekning av antall smittede og døde, helsemyndighetenes risikovurderinger, stengte skoler og tomme hyller i matbutikken er det normalt å kjenne på frykt, engstelse, tristhet og usikkerhet.

Når man leser, hører og snakker mye om en sykdom blir man særlig bevisst på symptomene. Man kjenner gjerne ekstra godt etter i kroppen for å sjekke om en selv er syk, og man kan bli mistenksom til de rundt seg. Da er det er lett å tro at man er syk selv om man ikke har noen symptomer. Alle disse faktorene gir oss en ekstra belastning, og vi blir stressa.

For barn er det ekstra skremmende med usikre og uoversiktlige situasjoner. Voksne blir mer utilgjengelig for barna og ofte har man ikke de svarene som barnet har behov for. Barn har behov for å bli beroliget, få aksept, forståelse og støtte. De trenger trygghet, og de trenger å vite at voksne er til å stole på. At voksne mestrer det som foregår, og at voksne holder seg forutsigbar. Det er lurt å holde på barnets normale rutiner så langt det lar seg gjøre. Hjemme, om du er i karantene eller rammet av stengte skoler og barnehager, kan det bety at man står opp og spiser mat til de samme tidspunktene man ville gjort til vanlig. Det er lurt å lage en plan sammen med barna om hvordan en forholder seg til avlyste arrangement og feiringer som utgår.

Mange vil oppleve det som vanskelig å snakke med barn og ungdommer om alvorlige og vanskelige temaer, så her kommer noen nyttige tips til hvordan man kan gjøre dette:

  • Barn er vare for usikkerhet og redsel hos voksne. Derfor er det en god regel å trygge seg selv før man samtaler med barn om skremmende temaer, slik at tryggheten kan overføres til dem. Om man selv er redd, kan man være ærlig om det hvis man på samme tid gir betryggende informasjon: “Ja, jeg er også redd for..., men nå gjøres det mye for å bekjempe viruset!”.
  • Fortell nok til at barna forstår hva som skjer og svar på spørsmål de har, men unngå detaljer de ikke trenger. Barn har en rik fantasi, og mange detaljer er fòr for fantasien. Si til barna at de alltid kan spørre mer om det er noe de ikke forstår.
  • Om barn ikke har så stor interesse for koronaviruset, ikke lag det til et større tema enn det må være. Informer om smittevern tiltak og påminn barnet så ofte som nødvendig.
  • Barn trenger å høre selv enkle ting mange ganger.
  • Gi barn rom til å uttrykke følelsene sine, gjennom lek, tegne, skrive eller fortelle historier. Barn som er sinte kan regulere seg gjennom energisk lek.
  • Unngå å prøve å skjerme barna. Barn får med seg mer enn vi tror av nyhetsbildet, de er aktive på nett, og vil derfor bli mer usikre og redde om de merker at den voksne holder tilbake informasjon.

Dersom du opplever det som vanskelig å snakke med barn og ungdom om korona, oppfordrer vi til å ta kontakt med kommunepsykologen eller annet kvalifisert barnekyndig personell i kommunen. Kontaktinformasjon finnes på kommunens nettsider.


Ny psykolog for barn og unge

Sjur Nesheim (63) er inne i sin andre uke som kommunepsykolog i Lyngen.