Jeg er definitivt skeiv, og jeg er interessert i damer, men først og fremst er jeg bare meg

Mennesker har behov for anerkjennelse, kjærlighet og aksept, skriver Eili Bråstad Johannessen.

SKEIV: Eili Bråstad Johannessen skriver om det å være skeiv, og viktigheten av å bli akseptert for den man er.   Foto: Privat

leserbrev

6. juni skulle vi hatt tidenes første Pride-parade på Storslett og det er selvfølgelig trist at det vi har jobba så mye for ikke kan bli noe av. Likevel har Nord-Troms Pride har allerede rukket å bli noe som folk snakker om, og det har vi i styret sett effekten av;

Vi har fått meldinger fra unge mennesker som har takka oss for at vi gjør dette og som forteller at de endelig har turt å fortelle foreldrene sine at de er homofile. Så på tross av at vi bare er såvidt i gang, føles det viktig, og selv om det ikke blir parade i år blir det digital markering - følg med!


Nordreisa heiser Pride-flagget: – En merkedag

Kommunestyret i Nordreisa har vedtatt å flagge 6. juni.


Hvorfor gjør vi dette? I følge statistikken er ca 6% av befolkningen det vi kaller LHBTI-personer - lesbisk, homofil, bifil/panfil, trans eller intersex. Hvis vi altså tenker oss at det stemmer utgjør det godt over én i hver klasse - eller røft regna ca. 960 mennesker i Nord-Troms. Vi vet at mange av de dette gjelder flytter fra bygda, og mange lever i skjul og er bekymra for hvordan folk ville reagert, hvis de visste…

Pride skal derfor være en markering for å vise at vi både ser, anerkjenner og ønsker et mangfoldig og inkluderende samfunn. Noe som kan bety mye for dem som føler seg annerledes.

Selv har jeg alltid følt meg litt annerledes, og jeg har alltid vært veldig nysgjerrig. Da jeg var tenåring på 90-tallet tok jeg opp alt som hadde med homofili å gjøre på TV. Jeg skrev i dagboka at jeg likte jenter og jeg lurte på om jeg var lesbisk, men jeg kjente ikke til en eneste lesbe og de få jeg hadde sett var så maskuline. Jeg kunne ikke identifisere meg med dem, for selv likte jeg jo å kle meg feminint. Dessuten syns jeg gutter var helt ok også, selv om jeg ikke ble forelska i ett sett sånn som det virket som alle andre ble. Egentlig tenkte jeg ikke så veldig mye på det. Hjemme ble jeg oppfordra til å være meg selv, og ikke bry meg om hva andre mente. Det var en stor trygghet å få med seg i bagasjen, og gjorde nok sitt til at det føltes ufarlig å ha en åpen tilnærming til livet.


– Helt legitimt å ikke ville flagge, men da må man være ærlige om hvorfor

Asgeir Fagerli Langberg håper politikerne på Skjervøy tør å ta debatten.


Opp gjennom årene har jeg hatt flere guttekjærester. Jeg har til og med prøvd å slå meg til ro med et par av dem, men har alltid kjent på en uro. Jeg tenkte det kom av min egen rastløshet, eller at jeg aldri var ordentlig forelska selv om jeg hadde veldig lyst å være det. Det var noe der som skurra, og jeg hadde en sterk følelse av at ting ikke var riktig. Flere ganger endte jeg opp med å bli mørk og dyster.

I ettertid kan jeg se det i sammenheng med at jeg ikke fikk rom til å være meg, at alle disse forventningene til meg som kvinne i en heteronormativ relasjon, ikke stemte med den jeg var.

Jeg begynte å tro at kjærligheta kanskje ikke passa helt for alle, og i hvert fall ikke for en sånn som meg.

I mange år var jeg alene, men en dag, og helt ut av det blå, traff jeg ei som fikk meg til å skjønne noe jeg kanskje burde skjønt for lenge siden; at damer ikke bare er kule, fine og smarte, men at jeg faktisk kan se for meg å dele livet med en av dem! Plutselig var det som om ting falt på plass, og jeg kjente i hele meg hvor riktig det føltes. Forholdet til denne kvinnen ble kortvarig, men jeg var for alltid forandret.


Avlyser paraden

Som så mye annet, blir også Nord-Troms Pride avlyst. Men kun i sin fysiske form.


Eller kanskje jeg ikke var forandret, jeg hadde bare innsett hvem jeg var. Det var deilig, men også ganske forvirrende. Jeg var jo så voksen, og selv om jeg alltid hadde vært åpen og ikke gjemt meg lengst inni et skap, så var jeg jo ikke lesbisk! Eller…?

Hun dama forsvant, men det gjorde ikke følelsene, de ble bare sterkere. Plutselig hadde jeg kun damer på Tinder, og jeg kunne utveksle flørtede blikk med damer på gata og føle at jeg kjente igjen de som var som meg. Det var kjempespennende!

Det hender jeg bruker begrepet lesbisk om meg selv nå, og det føles egentlig naturlig, men helst vil jeg ikke plasseres i boks. Jeg er definitivt skeiv, og jeg er interessert i damer, men først og fremst er jeg bare meg - og lever livet mitt akkurat nå.

Det er jo naturlig at man vokser, utvikles og forandrer seg. De fleste av oss er seksuelle. Noen holder seg til motsatt kjønn hele livet og andre til samme kjønn, så er det også de av oss som er mer flytende. Vi er alle forskjellige, og det er det overhodet ingenting galt i.

Mennesker har behov for anerkjennelse, kjærlighet og aksept. Derfor kan det være sårbart å skulle fortelle verden hvem man er, av frykt for hvordan det kan bli mottatt. Vi markerer Pride i Nord-Troms for å vise at vi med stolthet kan vise at aksepten finnes, og at vi kjemper for den.

Det er nok ikke lettere å føle seg annerledes nå enn det var på 90-tallet, men det er lettere å komme i kontakt med likesinnede. Likevel er det fryktelig trist om det bare er bak PC-en det skal være greit å være seg selv. Seksuell orientering er en stor og viktig del av identiteten vår, og ikke noe vi bør måtte skjule for noen. Selv er jeg verken flau over eller lei meg for at jeg ikke er “streit”. Det har blitt noe jeg ikke har lyst å IKKE snakke om!

Ved å være annerledes, og fortelle om det, så snakker vi gjerne for veldig mange andre også. Det har Nord-Troms Pride allerede blitt et bevis på!

Kontakt oss gjerne for spørsmål eller tilbakemeldinger på vår mailadresse nordtromspride@gmail.com


Senterungdommen: - Skjervøy bør helt klart tillate pride-flagging

Senterungdommen i Nord-Troms tror Skjervøy-samfunnet kan bli oppfattet som negative til mangfold og inkludering.