Leserbrev:

Vårhilsen fra ytre Kvænangen

– Selv om vårsnøen kommer flyvende vannrett og har hentet fart fra et sted langt mot nord, er aktiviteten stor.

Utsikten fra Jan Helge Jensens hytte i Seglvik.   Foto: Privat

Jan Helge Jensen  Foto: Torbjørn O. Karlsen

leserbrev

En skarv sitter på den gamle steinmoloen i Seglvik med utslåtte vinger mot den skarpe vinden. Det er nok ikke mange utenom den, som ser nytten i dette været. I fjæra står to tjeld som med krumme halser strever med å holde seg på beina. Dette vårlige vinterværet gir disse langveisfarende en kald velkomst.

Mot himmelen kan en se noen rein gå sikk sakk mellom snø flekkene, for på den måten finne seg noe å spise. Fossekallen har våknet for lengst og dykker etter smådyr i den dammen den alltid vender tilbake til.

En rev rusler rundt huset, men værer at det snart er aktivitet inne i husene. Den får derfor fart på seg og forsvinner fort oppover steinbergene.

Så - selv om vårsnøen kommer flyvende vannrett og har hentet fart fra et sted langt mot nord, er aktiviteten stor.

Det er tidlig på morgenen, så ennå kan en ikke se røyk fra noen piper fylle den kalde vårluften. Det kan vel tenkes at de fleste ikke haster seg opp, bare for å høre bølgene slå mot bergene og råtåken omfavne øyene lenger bort.

Men uansett er dagen i ferd med å våkne også for oss mennesker. Vi ser Hurtigbåten slite seg fram over fjorden fra Skjervøy gjennom skumhvite bølger. Noen som har tilbragt noen dager her skal reise.

Nyheter blandet med en kaffekopp er nok på plass hos de fleste her i bygda nå på morgenkvisten. Nyhetene lyttes på. De er nok ikke helt de samme, men værmeldingen går i reprise. Som i går og dagene der før. Nordavind, regn, snø og overskyet værtype er gjengangere.

Dette var mye om vær, vil mange mene. Men det er vanskelig å la være, all den tid så mange årstider veksler om å kjempe om oppmerksomheten. I morges kom nysnøen på besøk, men den tok til vettet og forsvant fort.

Men så er det er vel slik, at vi må vel gjennom dette for å komme fram til det gode været og sommeren. Og praten om dette er framtredende. Vi vet at en sommer kommer. Og troen på at den vil bli god, styrkes ved at man mener at vinter i mai gir sol og sørlig bris i juli. Også det at snøen smelter sent gir rikelig med multer for oss som plukker slikt, sies det. Så det er absolutt noe å se fram til.

Og skal vi være ærlig, så er disse utfordrende værdagene glemt. Det straks sola har brøytet seg vei gjennom skyene og vi igjen kan sitte utenfor hytta på solplatten. Så skal jeg heller ikke være så bastant i min definisjon av dårlig vær. Noen kan uten at jeg aner det, mene at dette været er av det gode på alle måter. Også der er vi forskjellig. Og så må vi heller ikke glemme det som mange sier om været. " Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær."

Vårhilsen fra ytre Kvænangen

Jan Helge Jensen

Kvænangen