VEL MENT

– Hvem får stå på sokkel?

La statuene stå, men korriger beskrivelsene, som for den Winston Churchill, Winston Churchill, betydningsfull politiker og imperialist med rasistiske holdninger, skriver Sandra Marja West

Churchill-statuen ble vandalisert under protester til støtte for Black Lives Matter-bevegelsen, som anklager den tidligere statsministeren for å ha bidratt til hungersnøden i India i 1943. Foto: Frank Augstein / AP / NTB scanpix  Foto: Frank Augstein

Sandra Márjá West
  • Alder: 28
  • Yrke: festivalsjef for Riddu Riđđu Festival
  • Bosted: Olmmáivággi, Gaivuotna
  • Skriver helst om: Urfolksrett og rognbollesuppe
leserbrev

Hvilke statuer som får stå og om statuer kan rives ned. Debatten har rast i sommer. I USA har statuer av sørstatsgeneraler og Christopher Columbus blitt revet ned. I Norge foregår det en debatt om statuene av Winston Churchill og Ludvig Holberg. I Nord-Troms har vi ingen statuer, så vidt jeg vet, og derfor ingen statuer vi kan ta ned eller kjempe for at skal stå.

Leder for Riddu Riddu, Sandra Marja West.  Foto: Naina Helén Jåma

Noen sier at alle problematiske statuer skal ned, andre sier at dette er å hviske ut historie. Men speiler statuer vår historie? Statsoverhoder har reist statuer av seg selv, og rike mennesker har reist statuer av sine venner og forbilder. Både statuen av Winston Churchill og Olav Thon har blitt finansiert med private penger. At Churchill er en viktig del av historien kan sikkert alle være enig om, men er det ikke en bra ting å diskutere hans nedlatende holdninger og rasistiske utsagn om innbyggerne i Storbritannias kolonier.

Historien som skrives er ikke objektiv og likeledes er ikke statuer en refleksjon av historien, men av hvem som har penger og makt. De fleste statuer er av gamle menn. Og når det finnes statuer av navngitte kvinner så får de som regel en mindre fremtredende plassering enn statuer av menn. Som samisk kvinne er det sjeldent jeg ser statuer som speiler meg, det eneste untaket er den samepolitiske pioneren Elsa Laula Renberg som står på sokkel i Mosjøen.

Portrett av Elsa Laula Renberg 

Et nytt regime river statuene fra det gamle regimet. Etter Sovjetunionens fall ble mang en Lenin- og Stalin-statue fjernet. I Budapest gjorde de derimot noe helt annet - de samlet alle sine problematiske kommunistiske monumenter i en egen park og satte dermed dem i en ny kontekst, vekk fra sentrale torg, men fortsatt synlige.

Vi kan ikke ukritisk hylle personer for deres bragder og overse deres laster. Løsningen burde være å oppdatere statuenes beskrivelser til en kontekst som passer i 2020. Winston Churchill, betydningsfull politiker og imperialist med rasistiske holdninger. Knut Hamsun, stor forfatter men også nazist. Fridtjof Nanses, polarhelt og humanist med stort ego.

Og la oss få flere kvinner, urfolk og minoriteter på sokkel i Norge - for statuer betyr åpenbart noe.