MENINGER:

Venter på statsrådens fløytesignal

Daglig leder i Troms Fotballkrets, Jo Are Vik, argumenterer for oppstart av breddefotballen i dette leserinnlegget.

VENTER: Jo Are Vik og resten av fotball-Norge venter i lengsel på at Abid Raja skal gi klarsignal for breddefotballen. 

leserbrev

Hele fotball-Norge venter i lengsel på at Abid Raja skal blåse i sin statsrådfløyte, og signalisere “go” for normal trening og kampaktivitet for breddefotballen - også for voksne jenter og gutter. For selv om det er helsemyndighetene og helseminister Høie som egentlig bestemmer, regner vi med at det blir kulturministeren som på et tidspunkt vil være den utvalgte budbringeren.

3.000 på vent i Troms

Foreløpig er det bare toppfotballen som får lov til å spille fotballkamper. Barne- og ungdomslagene er klarert for kamper fra 1. august. Det er breddefotballen for voksne det gjenstår å få i gang. En samlet fotballfamilie er svært opptatt av at alle må få lov til å spille fotball.

I Troms Fotballkrets er det nær 3.000 jenter og gutter i alderen 15-80 år (ja, Rolf Hansen spiller faktisk fortsatt for Bardu IL i en alder av 80) som fortviler over situasjonen, og som frykter at hele 2020-sesongen i verste fall skal “gå fløyten”. På landsbasis er antallet over 50.000.

Vi er fortsatt optimister

Vi er fortsatt optimister, og har tiltro til at myndighetene (helsemyndighetene ved Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet og de politiske myndighetene ved Regjeringen) skal vurdere situasjonen dithen at vi snarest mulig kan få lov til å starte opp med aktivitet også for voksne. Men det er ikke til å stikke under en stol at det dessverre også tegner seg et potensielt scenario uten seniorfotball på breddenivå i 2020.

Det må ikke være tvil om at liv og helse skal gå foran alt, og det er helsemyndighetene som besitter kompetansen til å vurdere dette. Fotballen skal ikke påberope oss noen overordnet helsekompetanse. På lik linje med resten av samfunnet, må vi forholde oss til helsemyndighetenes løpende vurderinger.

Vi må imidlertid få lov til å argumentere saklig for fotballens interesser. Herunder forklare hvilke konsekvenser det får for fotballen om vi ikke kommer i gang med ordinær aktivitet, og de ringvirkningene dette kan få for det øvrige samfunnet - på kort sikt og på lang sikt.

I tillegg har vi i fotballen gjennom koronaperioden tilegnet oss en god del erfaring med hvordan fotballen kan ta hånd om sin aktivitet for samtidig å ivareta godt og sikkert smittevern i en tid med store utfordringer. Det er minst like aktpågivende for fotballen at vi ikke kommer i en situasjon med økt smitteoppblomstring, som det er for alle andre i det norske samfunnet.

Den gode dokumentasjonen som nå er oversendt helsemyndighetene og de politiske myndighetene rundt dette, håper og tror vi skal bli utslagsgivende for at det også åpnes for at voksne jenter og gutter skal få gjennomføre høstsesongen 2020 innenfor fornuftige rammer.

Dersom myndighetene viser oss en slik tillit, er vi overbevist om at fotballen skal vise seg tilliten verdig på en god og eksemplarisk måte.

Et bredt spekter av mennesker

Det er ikke så mange Troms-klubber som har juniorlag, ikke alle har gutte- eller jentelag heller. Det er derfor vanlig at jenter og gutter spiller på seniorlaget til klubben helt fra de er 15 år gamle. Det betyr at det ikke bare er de over 20 år som berøres av de begrensningene vi nå har. Mange tenåringene får altså heller ikke muligheten til å spille fotball. Dette innebærer at spillere i hele aldersspennet fra 15 år og oppover må være tilnærmet avholdne i forhold til vanlig fotballaktivitet – både trening og kamper. Unntaket er de som spiller for de fem Troms-lagene som kommer inn under toppfotballpiloten, og som nå er i gang både med trening og kamper.

Hvem er så disse nær 3.000 fotballspillerne i Troms-fotballen som ikke får lov til å trene eller spille kamper på det nåværende tidspunkt?

· Det er jente (18) som spiller på det sammensatte laget til Kvaløya/Blåmann i
3. divisjon. Laget som har mistet mange spillere allerede, men klamrer seg til troen om at vi snart skal komme i gang, og at det blir fotball i 2020.

· Det er gutt (15) som drømmer om å få lov til å debutere på A-laget til Skjervøy i
3. divisjon. En ekte Skjervøy-gutt som hele lokalsamfunnet håper og tror skal få sitt gjennombrudd denne sesongen.

· Det er jente (20) som spiller for Tromsø IL i 2. divisjon, og som satser alt på at laget skal klare opprykk til toppfotballen, etter to kvalifiseringsforsøk på rad.

· Det er gutt (28) som har trent med Mellembygd IL siden tidlig i januar, og som har et berettiget håp om å kunne bringe hjembygda tilbake på fotballkartet, når de nå for første gang på mange år klarer å stille lag.

· Det er gutt (22) som gleder seg som en unge til å komme i gang med ordentlig trening og kamper for Skognes OIL fra Sjursnes. En av de aller minste bygdene i Troms-fotballen som klarer å mønstre lag i 5. divisjon.

· Det er jente (25) som skulle spille for Pioner i 3. divisjon, men som nylig besluttet å trekke laget på grunn av all usikkerheten rundt fotballsesongen 2020. Kan det være et lite håp likevel, dersom det blir mulig å komme i gang tidlig i august?

· Det er jente (33) som spiller tilrettelagt fotball i Stjerneserien, som hadde gledet seg så uendelig mye til kampdager på Alfheim stadion, på Moen kunstgress og på Pioner kunstgess. Hver dag ringer hun treneren for å høre om de ikke kan få lov til å spille fotball snart.

· Det er gutt (29) som bor på et av asylmottakene i vårt område, som verker etter å få lov til å spille fotball sammen med de andre beboerne og spillerne i den lokale fotballklubben. Han klarer ikke å forstå at det skal være “forbudt” å spille fotball.

· Det er jente (37) som har hatt sine utfordringer i livet, og som bruker fotballen som terapi og virkemiddel for å kunne vende tilbake til et godt og verdig liv i samfunnet. Det å bare kunne slå pasninger, er ikke det samme som å få lov til å spille fotball på vanlig måte.

Og så er det alle de hundrevis av trenerne, lederne og dommerne, som også står midt oppi dette, og som er oppgitt og fortvilet over at det ikke er lov til å spille fotball når de registrerer at folk får lov til å gå på puben, at det er overfylt på handlesenteret og at det åpnes for feriereiser for nordmenn til store deler av Europa – og vise versa. Noen blir forbannet, noen forstår ikke situasjonen, noen føler urettferdighet, men først og fremst er det mange som blir oppgitt, og er på nippet til å gi opp hele fotballgreia.

Vi skal selvsagt ikke gi opp! Fotballspillere gir aldri opp. Aldri før fløyta går.
Men akkurat nå venter vi forresten aller mest på at fløyta til Abid skal lyde for avspark.

Vanskelig å reparere

Det snakkes mye om hvilke konsekvenser kan det få for fotballen, om det ikke blir noen fotballsesong i 2020. - Det er jo bare fotball, sier mange. Og vi må respektere at ikke alle er like lidenskapelig opptatt av fotball som den legendariske Liverpool-manageren Bill Shankly, som en gang uttalte: - Some people believe football is a matter of life and death, I am very disappointed with that attitude. I can assure you it is much, much more important than that.

Nå handler det paradoksalt nok på en mer alvorlig måte om “liv og død” i den situasjonen verden nå opplever. Likevel må vi få lov til å fortelle litt om hvilke konsekvenser vi frykter at et scenario med ingen breddefotball i 2020 kan medføre for fotballidretten.

Vi har allerede mottatt melding om rundt 20 lag som har trukket seg fra seriespill. Minst like mange lag har meddelt at de sliter og frykter at de kan komme til å måtte trekke seg. Dette inkluderer både barn, ungdom og voksne. Årsaken er i de aller fleste tilfellene at de har mistet spillere, og ikke klarer å stille lag. I 2020 må vi selvsagt alle være ekstra fleksible forhold til å sy sammen løsningsorienterte ordninger, som kan bidra til å “redde” lag, men det kommer gjerne til et punkt der ingenting er mulig.

Og dette er med utgangspunkt i vårt offensive og optimistiske håp om at vi skal være i gang med seriespill for alle i august måned. Dersom vi ikke får til dette, og det går så lang tid at vi ikke kan gjennomføre fotballsesongen 2020, vil det bli nær 90 Troms-lag som blir stående uten seriespill i 2020. Vi får et seriesystem som havarerer, og et frafall som blir vanskelig å reparere. Det er dessverre ikke sikkert at alle de som mister 2020-sesongen vil bli med når forberedelsene til en ny 2021-sesong starter. Spesielt får vi signaler på at frafallet kan bli stort på jente-/kvinnesiden. Dette bygger også på erfaringer på at kvinnefotballmiljøene tradisjonelt er skjørere enn det vi opplever blant gutter/menn. I verste fall vil det kunne ta flere år å bygge opp den aktiviteten vi har i dag.

Vi vet at trenere og ledere primært rekrutteres fra de som har vært aktive spillere, og mister vi spillere, mister vi også fremtidige trenere og ledere. Om frafallet blir ekstra stort på kvinnesiden, vil vi på sikt kunne få redusert likestillingen i fotballorganisasjonen. Det er et skritt i feil retning, som vi absolutt må tilstrebe å unngå.

Og hvilke endringer vil skje i hverdagen til jenter og gutter som mister sitt trygge og gode fotballmiljø, og må fylle hverdagen med andre aktiviteter. Mange finner nok gode alternativ, men vi frykter dessverre også at noen ikke finner seg like sunne og gode fritidsaktiviteter. Det kan også føre til inaktivitet, og inaktivitet i befolkningen er en svært uønsket utvikling, når vi ser det hele i et folkehelseperspektiv. Idrett og fotball er viktig i forhold til folkehelsen – i hele befolkningen.

Om så galt skulle skje, at det ikke blir noe av fotballsesongen 2020, vil selvsagt klubbene, fotballkretsene og Norges Fotballforbund har en stor og viktig oppgave i å hindre et slikt frafall, og å motivere til at alle blir med på laget videre. Det blir utvilsomt en stor og vanskelig utfordring.

Representerer en samfunnsverdi

Fotballens totale rolle i samfunnet vil også påvirkes dersom det ikke blir noen fotballsesong for voksne fotballspillere i 2020. Det kan oppstå noen konsekvenser som strekker seg utenfor fotballbanen.

Opp gjennom historien har A-laget (både for kvinner og menn) hatt en spesiell status i lokalsamfunnet. Både i by og bygd.

Spillerne på A-laget er forbilder som den oppvoksende generasjonen ser opp til. De er stolte av å spille i samme drakt som høyrebacken på kvinnelaget i 3. divisjon og lagkapteinen på herrelaget i 5. divisjon. Fotballen betyr mye for den enkelte – og fotballen betyr mye for hele lokalsamfunnet.

Det at det er seniorfotball i en klubb, bidrar til å styrke identiteten og tilknytningen til klubben. Ungdommen har noe som binder dem til hjemplassen når de flytter bort for å gå på skole eller jobbe. De kommer hjem i helgene for å spille kamper, og når de stifter familie, tar de familien med seg tilbake til hjemplassen, og bosetter seg. Som regel fortsetter de da med å bidra til fotballen i lokalmiljøet – først som spillere, og senere som trenere og ledere. Fotballen påvirker altså også bosetningen i lokalmiljøene

Trivsel, vekst og utvikling er viktig. Og det bidrar breddefotballen til. I hele Norge. Om lokalsamfunnet mister fotballen, mister lokalsamfunnet en viktig ingrediens. Noe som knytter ungdommen til lokalmiljøet - også etter at de er ferdige med grunnskolen. Fotballen tar vare på ungdommen. Gir et godt fritidstilbud, og skolerer jenter og gutter til å bli gode mennesker – ikke bare fotballspillere.

Derfor er det overordentlig viktig for mange at breddefotballen på seniornivå får lov til å ta avspark, slik at vi ikke mister dette i lokalmiljøene i by og bygd i Troms.

Vi registrerer med stor glede og tilfredshet at mange ordførere, fylkesordførere og andre politikere på kommune- og fylkesnivå i hele Norge stiller seg “på lag med fotballen” i denne saken. Og vi får også støtte fra politikere på nasjonalt nivå. De ser fotballens betydning et totalt folkehelseperspektiv og i forhold til det å være en viktig medspiller for å utvikle trivsel, vekst og utvikling i by og bygd i landet vårt. Det å skape gode idrettstilbud og trygge og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom er avgjørende for bosetning og viktig for den totale lokalsamfunnsutviklingen.

Effekten av en snarlig gjenåpning av breddefotballen for voksne, representerer utvilsomt en verdi i et totalt samfunnsperspektiv.

Skal vise oss tilliten verdig

Om myndighetene finner grunnlag for å vise fotballen tillit, skal fotballen fortsatt ta et godt og viktig samfunnsansvar. Og så skal vi selvsagt vise et trygt og godt smittevernansvar, tilpasset den alvorlige situasjonen vi alle befinner oss i. Vi skal komme oss gjennom dette!