Når koronaen er borte, blir alt som før

Har vi fullelektrifisert tungtransport på veiene om ni år, spør Eivind Sivertsen i dette leserinnlegget?

TOMME SKINNER: Hva skjer med togønskene når corona-tida er over, spør Eivind Sivertsen i dette leserinnlegget. 

leserbrev

I Folkebladet i går, 20. august, kommenterer Ola Henriksen artikkelen til Ole Anton Teigen: «Tenk om fjøskrakken kunne fortelle». og skriver: «Tro om vi har noen politikere eller byråkrater som evner å se katastrofen som vil ramme Norge om forsyningslinjene til landet blir stengt?»


MENINGER:

Tenk om fjøskrakken kunne fortelle

– Vi må endre den politiske tenkinga før det er for sent for distriktslandbruket


Dessverre er Henriksen inne på noe vesentlig. For en politiker av vanlig «bonitet» ekstisterer bare to mulige katastrofer i verden. Den største er at vedkommende selv blir stemt ut av politikken, den andre at det samme skjer med vedkommendes parti. Dette er årsaken til at forslag til forebygging av kommende katastrofer stemmes ned av det politiske flertallet.

På Nordnorsk Debatt (Nordlys) i går hadde vi også SP-politiker Sandra Borch, fra et parti som gledelig nok stemte for virkeliggjøring av Nord-Norgebanen (NNB) i sommer. Artikkelen hennes dreier seg om regjeringens ønske om nedlegging av flest mulig småflyplasser, ut fra lønnsomhetskriteria.

Her stikker regjeringens hestehov fram igjen. Ingen spørsmål om hvorvidt annen ulønnsom samferdsel i sør skal nedlegges, særlig jernbane. Nei, bare nødvendig kommunikasjon i distriktene i vest og særlig i nord hvor vi ikke har bane som kan erstatte noe av denne trafikken.

Egentlig hadde jeg ventet at Borch i sammenhengen nevnte hovedårsaken til Nord-Norges spesielle sårbarhet på dette feltet, særlig fraværet av jernbanen. Dette glemte hun.

Den som gløtter litt på situasjonen i verden i dag - og ikke bare norske medias vanlige skjønnmaling - burde kjenne det som et spark i baken mht til å våkne og å gjøre de tiltak vi makter. Men nei. Politikere, næringsliv, byråkrati og det meste ellers har et eneste mantra: «Når koronaen er borte, blir alt som før, eller så mye større og flottere enn før».


DEBATT:

«Små og mellomstore melkebruk må få 1 milliard i ekstra investeringsstøtte»

Kravet om løsdrift i kufjøsene gjør mange av dagens fjøs uegnet om få år, mener innleggsforfatteren.


I siste nummer (34) av Time, som alltid har vært et seriøst og velinformert tidsskrift, finner vi bl a en artikkel av Ian Bremmer, president for Eurasian Group, et USA-basert internasjonalt konsulentbyrå spesialisert på global politisk og økonomisk rettledning.

Bremmer har i en årrekke vært spaltist i Time, med betraktninger som har vist seg uvanlig godt fundamenterte og treffsikre. Denne gangen heter artikkelen hans: «A New Global Depression Is Coming.» (En ny global depresjon er på vei). Med undertittel (min overs.) «Glem rask normalisering. Covid-19 vil bringe langvarige økonomiske plager». Her klargjør han hvorfor han mener verden er på tur inn i en depresjon kanskje verre enn i 1920-30-årene.


Nei til Nord-Norgebanen i Stortinget

Stortinget har stemt ned SV, Frp og Sp forslag om gjennomføring av Nord-Norgebanen. – Et historisk svik, mener SV.


Han forutsier forøvrig en slags sagtannformet depresjonskurve for den globale økonomien, altså en nedgang i rykk og napp. Og det vi skal legge merke til er at han i sammenhengen ikke berører en annen alvorlig Covid-medspiller i tida som kommer, klimautviklingen.

Bremmer avslutter sin artikkel slik: (Min overs.). «Hvis Covid-19 kan lære verdens ledere verdien av å samarbeide for å unngå felles katastrofer, vil framtidige globale krisesituasjoner bli mye lettere å hanskes med, til alles beste. Dessverre, det er ikke den veien vi er inne på».

Slike ting burde få våre politikere til å beinfly for å meisle ut en felles politikk for framtida, i stedet for å drive med mye som best kan defineres som småkrangling, og som lite gagner landet.


Fylkeskommunen vil ha utenrikspolitisk forskning i Troms

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) bør få en Russland-avdeling i Tromsø. Det er ett av innspillene til regjeringens nye nordområdemelding som kommer i løpet av høsten.


Vi har ni år igjen av tidsfristen EU satte for tiltak mot klimaskadelig transport. Har vi fullelektrifisert tungtransport på veiene om ni år? Tiltakene blir utvilsom økonomiske straffetiltak. Når verden forøvrig produserer mer og mer oppdrettsfisk, og Nord-Norge uten tog får dyr veitransport på sine produkter, må vi nok spise det meste av fisken vår sjøl.

På samferdselsfronten kan alle som ønsker å se, se at en storutbygging av jernbanesektoren gir de beste løsninger for framtida, ei framtid der klimatrusselen etter hvert overtar for Covid-19. Ikke storutbygging av motorveier og storflyplasser. Og - av dette igjen - kommer rask bygging av stambanen i nord på absolutt førsteplass for hele landet.