I dette tilfellet er det viktig å sette bjella på riktig katt

Og katta som bærer på pengepungen er regjeringen, skriver Jan Helge Jensen.

KUTT: Det er foreslått rutekutt på "Kvænangen". Stadige kutt truer forutsigbarheten for folket, skriver Jan Helge Jensen.   Foto: Kjetil M Skog/Isabell Haug

leserbrev

Det hender seg støtt og stadig at rutetilbudet i fylket blir satt under lupen, med tanke på å finne reduksjoner og besparelser. Og når jeg sier under lupen, er det for å synliggjøre det faktum at en på de aller fleste ruter må nettopp lupe brukes for å finne nye reduksjoner. Mye av tilbudet rundt omkring i fylket er til de grader allerede så redusert, at mer av innskrenkinger vil føre til rasering av næring og bosetting på steder som er avhengig av et tilbud på sjø. Metodene for grep til besparelse innen samferdsel har vært mange. Det helt fra relativt grundige gjennomganger av tilbudet, til tilfeldige kutt etter metoden "Flasketuten peker på."

Nå er det slik at alt av tilbud må kunne tåle å ha en gjennomgang tid til annen. Dette ikke bare for å redusere, men også for eventuelt å endre og forbedre. I så måte er dette både nyttig og viktig. Men like viktig er det at endringer gjøres riktig og i dialog med berørte.

Innen enhver næring planlegges det langsiktig, og derfor må et så viktig element som samferdsel ha så stor forutsigbarhet som mulig. Det for å skape stabilitet, utvikling og bolyst. Stadige endringer der tilbudet blir redusert, gjør det umulig å drive, planlegge og opprettholde en trygg og sikker drift.

Skal vi også her nord ha muligheter til å kunne skape og drive innovasjon på en god måte, er vi ikke minst avhengig av at sentrale myndigheter er i stand til å forstå viktigheten av at god samferdsel er viktig for verdiskapning. Og da kreves bevillinger. Og i dette tilfellet er det viktig å sette bjella på riktig katt, og katten som bærer på pengepungen er regjeringen.

Med bakgrunn i blant annet den debatten nedskjæringene nå har bidratt til, synes det klart at involvering av berørte, kvalitetssikring av endringer samt synliggjøring av besparelse være gode pilarer å støtte seg på før beslutning. Og kanskje det viktigste. Tas et tilbud fra en vegløs bygd i havgapet, er det andre alternativ som erstatte den? Om ikke så er livsnerven borte og bygda vil dø. Så enkelt er det egentlig.

Nå vil det nok alltid være slik at enhver endring mot et dårligere tilbud, vil bli møtt med protester fra berørte. Det er å skjønne. Skjønner gjør nok folk flest også at det å ta bort tilbud ikke er noen lett manøver for folkevalgte. Men om vi som politikere må gjøre det, vil grundighet i forhold til å ha godt kjennskap til lokale forhold være en god begynnelse til forståelse for grep også innen samferdsel.