Vi kan løfte Nord-Norge ved å stå mer sammen

Mange muligheter har gått tapt i opprivende interessekonflikter mellom fylkes-, by- og regioninndelinger i nord.

  Foto: Torbjørn O. Karlsen

leserbrev

Skal vi klare å ta ut det store potensialet som er i landsdelen vår, må vi evne å stå mer sammen. Klarer vi ikke det, forsvinner mulighetene til andre steder. Det taper vi alle på.

Enten det er konfliktlinjen mellom Bodø og Tromsø, drakamper mellom regioner eller lokaliseringsdebatter innad i regionene, vil det alltid stille andre viktige spørsmål i skyggen. Tanken om at det er viktigere at naboen får ingenting, enn at en av oss får noe, er like menneskelig som den er destruktiv på sikt.

Det er selvsagt krevende for politikere som alle andre å stå opp for et prosjekt utenfor sitt «valgdistrikt», som en gjerne skulle hatt selv. Men noen må også ta ansvar for en større helhet. For oss er det opplagt at vi har mye å tjene på å ta et større ansvar for å tenke hele Nord-Norge samlet, og i større grad se gevinstene på tvers av administrative inndelinger. For spør du en fra Vadsø, Senja eller Mosjøen, så er de enig om dette: Vi er nordlendinger først. Det er ikke tilfeldig at porten langs E6 er en port til landsdelen, mens det ikke er porter mellom regionene.

Nord-Norge er den mest internasjonale regionen i Norge med tre landegrenser, sammenlignet med en i sør. Vi har det mest eksportrettede næringslivet, og et folk som alltid har søkt ut i verden langs vår lange kyst. Vi har allerede lokalsamfunn med den høyeste eksportverdien målt per innbygger, sett i en nasjonal målestokk. Vi har fisk, metaller, energi, mineraler, kompetanse om Arktis og unike naturopplevelser som er høyt etterspurt i hele verden. Med bidragene fra Nord-Norge inn til nasjonens økonomi, burde finansieringen av langt mer infrastruktur være den største selvfølge. Enten det er til næringsrettede veier, lufthavner eller fiskerihavner. Men det viktigste er likevel ikke hva vi har, men hva vi kan bli. Også her deler vi som nordlendinger en fremtidstro, ambisjoner og optimisme om at det vi kan bli, langt overgår enhver forestilling lengre sør.

Med nærmere halvparten av landområdene og 80 prosent av Norges havområder, er vi strategisk viktig ikke bare sikkerhetspolitisk. Nord-Norge er ikke en utkant. Vi er sentrum for nasjonen Norges fremtidige verdiskapning og jobbskapning på vei ut av koronakrisen, og lenge etter det. Denne forståelsen mangler nasjonalt. Og det er vårt ansvar å kommunisere dette, at det synker inn, og at vi som landsdel representeres utad ved annet enn lokaliseringsdebatter og utfall mot søringer som er langt forbi hva som er humoristisk eller godmodig ment.

Erlend Svardal Bøe  Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø

Næringslivet i nord viser allerede vei. De er ikke opptatt av grenser. De er opptatt av å skape verdier. Et godt eksempel på det er initiativet Den grenseløse region som handler om mer samarbeid i den mest folketette regionen som omfatter Sør-Troms og nordfylket i Nordland med Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Det gjøres sammenslåinger innen kraft, en blir enkelt enig om hovedkontorplasseringer, og det samarbeides om å utvikle turisme, marine næringer, industri og gruvedrift.

Når mediene fylles opp av utfall mellom Bodø og Tromsø, taper vi av syne utfordringer for andre steder i landsdelen vår, som Vadsø, Nordreisa, Harstad og Mo i Rana. Samtidig er vi en landsdel hvor de fleste bor i lokalsamfunn med under 3000 innbyggere. Perspektivet er ganske annerledes fra en småkommune enn i de største byene.

Utviklingen i Nord-Norge er ikke bare viktig for folk i nord. Den er viktig for hele landet. Vi har til alle tider klart å skape muligheter av omgivelsene våre og skapt gode samfunn midt i en spektakulær men også lunefull natur. Vår evne til å skape gode samfunn, jobber og verdiskapning i nord, er i hele nasjonens interesse, siden det er her de fremtidige mulighetene er størst. Det vil vi bidra til å få frem!