VEL MENT:

Norges rolle i arbeidet for å avskaffe atomvåpen er rett og slett pinlig

I Troms er det bare Nordreisa, Karlsøy og Tromsø som har vedtatt å støtte et atomvåpenforbud, skriver Tore Figenschau.

Statsminister Erna Solberg. Foto: Terje Bendiksby / NTB  Foto: Terje Bendiksby

VÅR SKRIBENT: Tore Figenschau fra Storfjord.   Foto: Privat

leserbrev

På sjølveste FN-dagen i år, 24. oktober, og 75 år etter Hiroshimabomben, ratifiserte Honduras som land nummer 50 FN-traktaten som forbyr stater å utvikle, prøvesprenge, produsere og anskaffe atomvåpen. Det innebærer at traktaten trer i kraft i januar neste år, 90 dager etter at 50 land har ratifisert den.

Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) hadde bidratt sterkt til at FNs hovedforsamling i 2017 vedtok denne traktaten. 122 land stemte for avtalen. Norges rolle i arbeidet for å avskaffe atomvåpen er rett og slett pinlig. Norge var ett av landene som ikke deltok i forhandlingene om avtalen i det hele tatt. Sverige derimot stemte for avtalen, som det eneste av de nordiske landene.


Tore Figenschau

Alder: 76

Yrke: Forfatter og journalist

Bosted: Signaldalen, Storfjord

Skriver helst om: Naturvern, miljø, politikk


Som kjent fikk ICAN fredsprisen 2017 for arbeidet med å få traktatfesta et forbud mot atomvåpen. Det var Beatrice Fihn og Setsuko Thurlow fra ICAN som tok imot prisen på vegne av organisasjonen, og i nobelforedraget kritiserte de sterkt både av atomstatene og land som ikke vil slutte seg til FN-forbudet mot atomvåpen.

Den gangen vakte det oppsikt at statsminister Erna Solberg flere ganger unnlot å applaudere under talen. Til NRK sa Solberg at hun applauderte på de fleste punktene, men ikke på de punktene som påpeker utfordringene. Hun framholdt at ei nedrustning forutsetter at alle partene er med, og at en traktat som forbyr atomvåpen uten at atomstatene er med, er vanskelig.

At noen i det hele tatt kan forsvare atomvåpen er ganske ufattelig. Ifølge Svenska Läkare mot Kärnvapen vil en atomkrig mellom USA og Russland medføre at flere hundre millioner mennesker dør øyeblikkelig. Verden vil videre oppleve en “kjernefysisk vinter” som gjør store deler av kloden ubeboelig. Organisasjonen peker videre på at atomvåpen ikke kan skille sivile fra militære mål. Dermed er all bruk av atomvåpen i prinsippet i strid med internasjonal humanitær rett.

– Ved detoneringen av et atomvåpen vil intens varme få kropper til å fordampe. Trykkbølgen vil rive ned bygninger og infrastruktur og mange vil umiddelbart dø grunnet store mengder stråling. I tiden etterpå vil mange dø som følge av stråleskader, skriver de svenske legene.

SIPRI (Stockholm International Peace Research Institute) er et svensk forskningsinstitutt som regnes som et av verdens ledende innen freds- og konfliktforskning. Instituttet har beregna at det finnes 13400 atomvåpen i verden dag. USA og Russland står for 90 prosent av disse våpnene. Det er mer enn nok til å ødelegge kloden totalt - mange ganger. Nesten 4000 av disse er klare til bruk.

At det ikke skal mye til for å utløyse en atomkrig, viser en hendelse 26. september 1983. Da var Stanislav Petrov på vakt i en bunker litt sør for Moskva. Den politiske situasjonen var anspent. Litt før midnatt viser det satellittbaserte overvåkingssystemet at missiler er på veg mot Sovjetunionen. Petrov valgte å anta at det var falsk alarm, og iverksatte ikke et motangrep, noe som ellers hadde vært vanlig prosedyre. Dermed avverga han katastrofen.

ICAN Norge består av 54 organisasjoner, blant dem Fagforbundet, Norges Fiskarlag, Norges Bondelag og Norsk Tjenestemannslag. Gjennom Cities Appeal arbeider organisasjonen for støtte til forbud mot atomvåpen. I dag er 25 norske kommuner med. I Troms er det bare Nordreisa, Karlsøy og Tromsø som har vedtatt å støtte et atomvåpenforbud. Hva med de andre kommunene? Er de for atomvåpen, eller er de bare så sløve at de ikke har tatt standpunkt?

ICAN opplyser at 56 tidligere presidenter, statsministre, utenriks- og forsvarsministre, alle fra land som har utvida avskrekking med atomvåpen i sine militære doktriner, i et åpent brev ber sine nåværende statsledere støtte FNs atomvåpenforbud. Blant underskriverne er to tidligere generalsekretærer i NATO, én tidligere generalsekretær i FN og seks tidligere norske ministre. Det er Kjell Magne Bondevik, Thorbjørn Jagland, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Eldbjørg Løwer, Knut Vollebæk og Bjørn Tore Godal.

De frykter at krigersk retorikk og sviktende dømmekraft fra atomvåpenstatenes ledere kan ende med en katastrofe som rammer alle nasjoner og alle mennesker.

Flere undersøkelser levner ingen tvil om at et flertall av verdens befolkning og stater er mot atomvåpen. Det er pinlig at Norge er blant et lite mindretall som ikke støtter et et slikt forbud. Den norske regjeringa er nok redd for å provosere storebroren USA, som later til å ha styring med norsk forsvarspolitikk. Globus i Vardø og atom-ubåthavna i Tønsvik er bare to av mange eksempler på Norges underdanighet.