I dag kan en utføre de fleste tjenestene selv på mobilen. Det må endre besøksmønstret i det offentlige

Arnøyværingen Kolbein Simonsen tar innover seg den tekniske utviklingen i samfunnet i dette debattinnlegget.

Kolbein Simonsen  Foto: Torbjørn O. Karlsen

leserbrev

Jeg er nødt til å skrive litt om den politiske situasjonen her i landet. Det viser seg at vi etter hvert har fått 3 nesten like store partier som kjemper om makten i landet. Det har skjedd fordi Senterpartiet har vokst skikkelig, i hovedsak på bekostning av AP og noen av småpartiene. Det jeg vil dvele litt ved er hva som kan være årsaken til dette. En kan vel også si at disse 3 partiene utgjør en slags utvidet sentrum i det politiske Norge.

Har hørt at befolkningen i et vanlig demokratisk land grovt sett kan deles inn i to grupper. Ca. 80 % er mot endringer og ca. 20% er for. Årsaken til motstand mot endringer i samfunnet er at folk føler seg utrygge og ønsker seg tilbake til det trygge som de kjenner til.

Jeg skal prøve meg på en nøytral vurdering av det som har skjedd i samfunnet vårt de siste årene, for en sak er sikker, alle disse partiene ønsker det beste for sine innbyggere.

Endringene skjer stadig raskere, på alle nivå i samfunnet og spørsmålet blir da hvordan en skal forholde seg til endringene. Når det gjelder utviklinga så nytter det ikke å prøve å stoppe den. En må tilpasse seg så godt det lar seg gjøre. Som politiker i opposisjon kan en la være å ta stilling til dette men er du i posisjon så må du gjøre noe med det.

Når det gjelder forklaringen på den sterke veksten i Senterpartiet så tror jeg at de har utnyttet denne 80/20 effekten maksimalt. Her har de vært meget dyktige med å spille på motviljen og utryggheten mot endringer. De har lært seg å utnytte markedsføringstrikset: «Gjenta påstanden så ofte som mulig så tror folket på det». De har gjort det på en elegant måte og overlatt til posisjonen å ta seg av de endringene som må gjøres. De har ikke trengt å bry seg så mye om hvordan en skal løse problemene/utfordringene.

I næringslivet er endringer noe som en er nødt til å ta alvorlig. En bedrift som selger et produkt er nødt til å ta hensyn til produktets livssyklus. Dvs. levetiden til produktet og konteksten rundt det. De må hele tiden være på hugget slik at de fornyer seg etter hvert som forbrukervanene endres. Dersom de ikke evner det så vil de snart opphøre.

Ta for eks. bankvirksomheten. I min tid i banken, for 16 år siden, så viste en spørreundersøkelse i lokalbanken at det største problemet til kundene var at noen snek i kassakøen. I dag ser du ikke folk i banken. En ansvarlig bankledelse må gjøre noe med det og svaret i dag er at de innskrenker antall lokalkontor. Dette fører til heftige protester men det hjelper ikke. Endringer må til for å overleve. Publikum kritiserer at lokalene legges ned men faktum er at dersom banken beholder sine ansatte så er det her verdien ligger. Vedkommende kunde-kontakt vil alltid bare befinne seg et tastetrykk unna.

Ja et tastetrykk er en god beskrivelse på hovedårsaken til endringene. Den digitale utviklingen har akselerert de siste årene. I dag kan en utføre de fleste tjenestene selv på mobilen. Det må endre besøksmønstret i det offentlige og i de fleste andre tjenestetilbudene.

Et eks. som overrasket meg for et par år siden. Jeg hadde forlagt vognkortet på bilen og jeg ringte til det nærmeste trafikkontoret. Her var det selvsagt telefonkø og mens jeg ventet fikk jeg info om at jeg kunne prøve å benytte de automatiske tjenestene til vegvesnet.no. Ja vel. Jeg logget meg inn og fant tjenesten «Last ned midlertidig vognkort» Her trykket jeg meg gjennom nett-tjenesten og endte til slutt med beskjeden: «Skriv ut»! Her satt jeg med et midlertidig vognkort som jeg kunne bruke inntil jeg fikk et nytt.

Slike opplevelser har en stadig i hverdagen i dag. Alt er maksimert i dag pga. koronaen men jeg tror at samfunnet vil benytte seg av digitale tjenester i større og større grad i framtiden. Ta for eks. Micro Teams. Det er blitt stadig flere møter som gjennomføres via dette og lignende tilbud. Det er selvsagt masse å spare ved å kutte ned på reisetid til et møtested når en like godt kan utføre det samme via en PC. En sparer seg ellers for en masse unødig prat.

I forhold til det offentlige så kan det meste gjøres digitalt. Du trenger ikke engang å møte opp for å underskrive dokumenter for du kan signere digitalt. Tenk på hvordan det var i gamle dager når vi, i vårt område, måtte ro eller ta en rutebåt til kommunesenteret.

Poenget mitt med disse eksemplene er at det selvsagt må få konsekvenser for samfunnsstrukturen. Avstanden til et kommunesenter eller til et fylkeskommunalt kontor kan endres betraktelig og det er jo det som har skjedd i den siste tiden. Kostnader som spares på slike endringer vil kunne brukes på f.eks. helse og omsorg som vil øke betraktelig framover på grunn av en aldrende befolkning.

Jeg mener at den største utfordringen her er de eldre som ikke er vant til en digital hverdag. De yngre er jo dataeksperter fra 2-års alderen.