Skjebnetime for bygda vår

VI har ikke så lett for å gi opp her i bygda.

Kolbein Simonsen  Foto: Torbjørn O. Karlsen

leserbrev

Det skjer positive ting i Skjervøy kommune. Ny idrettshall er under planlegging og for idrettsungdommen så må det være som å vinne i lotto. Den vil bli bygd i et område som blir unikt pga. at flere idrettsfasiliteter blir samlet i et fortettet område.

Det har vært utført et formidabelt arbeid av ildsjelene bak foretaket og at det vil bli positivt mottatt er det ikke tvil om. Tiltaket er viktig for bolysten på tettstedet. Jeg vet en del om dette for jeg må vel kunne si at jeg var sentral da vi i kommunal regi bygde ny grusbane m/skøytebane og ny gressbane m/friidrettsanlegg på 80-tallet.

Med dette tiltaket så forsterker en mulighetene for vekst i kommunen. Hovednæringene her er sjømat og reiseliv, som begge vurderes som fremtidsnæringer.

Et ordtak sier at: «Den enes brød er den annens død». Dette kan bli virkelighet dersom vi i Arnøyhamn ikke makter å få gjennomført de utviklingsplanene som vi jobber med. Dere vet at vi slåss mot skredfare og fraflytting, og tettstedet blir lokkende for de som er igjen av yngre krefter i bygda.

Nå har vi ikke så lett for å gi opp her i bygda. Det har vi bevisst ved at vi for snart 6 år siden etablerte butikk i bygda. Noen år senere fikk vi i gang et offentlig privat samarbeidsprosjekt, 2 nye boliger med til sammen 4 leiligheter, som i dag står ferdig og som er tilnærmet fullt utleid. Viktige tiltak, men det er bare ikke nok dersom vi ikke klarer å gjennomføre planene for det som skal skape aktivitet i bygda.

Planene som jeg skal beskrive her har allerede hatt sin virkning for det har ført til at praten på Bygdebutikken har endret seg fra å snakke om skredfaren og fraflyttingen fra bygda til spørsmål om hvordan det går med «alle planene våre».

Før jeg går videre må jeg presisere at vi i bygda ikke ber om almisser. Vi er i gang med å etablere det tredje aksjeselskapet som skal bidra til bolyst/arbeidsplasser i bygda og det er ikke så få pensjonistkroner som har gått med så langt. Selskapet som er under etablering i dag, Arnøyhamn Utvikling (sus), har en tegnet aksjekapital på kr 125.000,- Bygdebutikken ble startet opp med kr 375.000,- i aksjekapital og Kystbolig med kr 815.000,-

Planene våre:

Arnøyhamn Utvikling (AhU) planlegger å ta i bruk Internatet i Arnøyhamn til utleie av hybler til fisketurisme. Dette blir i regi av Skjervøy Fiskecamp AS som vil leie hyblene samt båtplass i havna i Arnøyhamn. Selskapet jobber ellers med planer om å søke regulert et område i Holtebergan på Haugnes til et 1.byggetrinn Arnøy Lodge (AL) og et 2. byggetrinn som omfatter hyttetomter for salg (med båtplass i havna).

Dersom reguleringa gir anledning til nevnte etablering så vil AhU kjøpe eiendommen(e). AL er et reiselivsprosjekt som består av et senter/restaurant på ca. 200 m2 og bolighytter, 2- og 4-manns hytter med plass til 22-28 overnattingsgjester.

Fra bygda er vi ellers engasjert i reguleringsarbeidet i havna som utføres av Ar-Ing. AS.

Som dere skjønner så er det mye på gang i bygda og alle prosjektene har betydning for hverandre. Havneprosjektet er avgjørende for båtplasser i havna, men aller viktigst, for nybåten til Arnøytind AS som trenger større dybde og plass i havna. Den skal som kjent være ferdig i 2022 og det haster derfor med denne utbedringen.

At vi får tilrettelagt for utviklingen til Arnøytind AS er overmåte viktig for bygda. Det skal ikke legges skjul på at hovedkapitalen i de tre nevnte selskapene kommer fra dette selskapet.

Skjervøy kommune har vært skikkelig positiv til det vi har jobbet med i bygda. De har vært sentral i Kystbolig-prosjektet og har så langt uttalt seg positivt om våre planer i bygda.

Årsaken til at jeg må ta opp denne saken er at havneprosjektet er avhengig av rask og positiv behandling av instanser utenom kommunen. Kystverket eller fylkeskommunen vil ha avgjørende betydning her og jeg håper inderlig at ikke planene om reversering av fylkessammenslåingen (Troms og Finnmark) vil bremse opp dette arbeidet.

En annen årsak til at jeg stresser med å få fortgang i planene er at vi så vidt har tid til å få prosjektene gjennomført fram til når samfunnet åpner opp igjen etter koronakrisen. Det ville ellers være meningsfylt om jeg kunne feire min 80-årsdag til neste år i visshet om at bygda er berget.