Vi som bruker snøscooter føler oss direkte hakket på og mobbet

Offentlig spørsmål om snøscooterforvaltning og Motorferdselloven til Regjeringen Solberg og Høyre

VERRE OG VANSKELIGERE: Torbjørn Fagermo mener i dette debattinnlegget at kontrollvirksomheten rettet mot scooterfolket "gjør man en ellers lovlydig borger og ungdom til kriminelle".  Foto: Jørn Hugo Monsen/Illustrasjonsfoto

leserbrev

For oss enkle mennesker som har valgt å bo der snøen kommer tidlig, noen ganger i september, og noen ganger blir snøen liggende til i juni ber vi om å bli hørt i det følgende. Vi har ikke den samme enestående muligheten folk langs vår langstrakte kyst og i Oslofjorden til å ta ut vår lystbåt og boltre oss på sjøen.

Fra 1960 tallet kunne vi med 3 måneder sommer og 9 måneder vinter komme oss til fjells og fisketur ut i naturen med snøscooter. Det gjorde vi i pakt med vår kultur tidligere generasjoner dyrket frem, nemlig at bruk er det beste vern både for bærekraft og fremtid.

Så den undertrykkende motorferdselloven i 1977.
Myndighetene gjentok en fornorskning av oss som allerede var norske, også samer uten rein, de som allerede en gang før var fornorsket. En nå snart 50 år gammel kamp startet for en verdig politikk for de av oss som hadde brukt, og ville bruke snøscooter som en del av vår friluftsliv i skog og fjell. Akkurat som de stort sett fritt kunne, og fremdeles kan bruke i Finland og Sverige. Der ble snøscooteren fort anerkjent som en del av kulturen på landet.

Etter det har ikke skortet på fagre løfter for bot og bedring for bruken av snøscooter foran hvert valg. Da sitter valgløftene løsere enn pølser i slaktetiden. Det ene mere vidløftig enn den andre.

Det som har skjedd er at det år for år har blitt verre og vanskeligere. Kontrollvirksomhet både med spaning, scooter og helikopter har nå et nivå og en aktivitet vi aldri har sett med en kostnadsramme på flerfoldige millioner, 20-30 millioner norske skattekroner kanskje, mens en bestemor i Mehamn måtte vente et døgn på hjelp fra politiet?.

En kontrollvirksomheten som gjør mang en ellers lovlydig borger og ungdom til kriminelle fordi det føres en snøscooterforvaltning som er uten legitimitet i folket, og produserer kriminelle på løpende bånd.


Helt på grensen til Finland har flere vintercampet i generasjoner:- Dette er vårt vinterparadis

For mange er en tur over grensen til Kilpis i påsken en tradisjon. Om du tar turen denne påsken venter ti dager i karantenehotell på Skibotn på returen.


En snøscooter bruker 1,5-2 liter på mila og kjøres 600-700 km i året. En gjennomsnittlig lystbåt bruker ca 8-10 liter på mila og kjøres 35-40 timer i året og forbruker vel drøyt 1000 liter drivstoff pr år. Det er ca 90 000 snøscootere i landet og ca 1 million lystbåter, så kan en regne på det.

Tallene er hentet fra SSB og SINTEF og litt grovt forenklet.

Ikke fordi at jeg har noe i mot båter, men vi som bruker snøscooter føler oss direkte hakket på og mobbet. Det er snakk om vanlige familiefolk som vil komme seg ut slik folk ved fjorden uten noen hindringer kan. Det handler om ungdommer som kan utfolde seg i såkalte «friområder» som et alternativ til et spillkonsoll på rommet sitt, og få utløp for ungdommelig energi.

For å strø ytterligere salt i såret kjører nå Statsbyråkratiet et prosjekt som noe villedende heter FIN, men visstnok betyr Ferdsel i Natur, beregnet på snøscooter og atv. Etter mitt skjønn en utspekulert måte å vingeklippe det lokale demokrati, initiativ og bolyst på.

En byråkratisk ensretting av kommunenes administrasjon og politikere; som for oss det gjelder, virke til å ta fra oss lysten, motet og trivselen med det livet vi i løpet av en lang vinter prøver å leve i, i pakt med vår natur og tradisjon.

De skal ta i ørene de kommunene som etter deres mening fører en for slepphendt og lettsindig forvaltning, og skal nå disiplinere alle kommuner etter deres mer enn strenge fortolkning av motorferdselloven.


Et vendepunkt i snøskuterpolitikken nærmer seg

Ordningen med utarbeidelse av kommunal forskrift for snøskuterløyper og dagens dispensasjonspraksis er kostbar, ressurskrevende, byråkratisk og utfordrer kommunenes rettsvern knyttet til statsforvalters beslutningsmyndighet i klagesaker.


Det skjer også til fortvilelse for de funksjonshemmede som nå må blottlegge seg med et ydmykende skjema over hvor langt de kan gå på ski. En rettighet som sist var hjemlet i veiledning T 1-96 som understreket funksjonshemmedes rettigheter. Før det var det noe hette parkeringsregelen som gav folk med en varig funksjonshemming anledning til en enkel måte å komme seg ut på der de før hadde kunnet gå på ski eller til fots.

Så flettes det inn diverse hensyns til reindrift, naturmangfold og friluftsliv som fullstendig slår bena unna de oppmykninger som var i vente og forsøkt vedtatt i 2015. Vi opplever Statsforvalteren i Troms og Finnmark som en fraflyttingskatalysator gjennom sin detaljstyring av kommunene. Folk føler ikke at de blir anerkjent for hvem de er og vår levemåte.


MENINGER:

Vern oss mot vernebyråkratene!

– Legg verneplanene i skuffen inntil innbyggerne gir dere beskjed at det er noe vi ønsker, skriver Frode E. Rydningen i dette innlegget.


Det er samtidig et slag mot lokaldemokratiet og underkjenning av den lokale forvaltningen som med alders og tids bruk er blitt en sedvane i de områder det her gjelder.

Dette er en del av det såkalte distriktsopprøret. Troms Fylkesting vedtok en oppfordring i mars om at motorferdselloven må revideres og en protest mot Treriksrøysa Nasjonalpark. Videre har ordførerne i Målselv og Storfjord protestert mot verneiveren til Statsforvalteren.

I sum er dette et sterkt signal om at Statsforvalteren i Troms og Finnmark i overnevnte saker bedriver forvaltning, noen vil si politikk, i strid med folkeviljen i fylket.


Blir ikke anbefalt som ny nasjonalpark: - En gladsak

Ordføreren i Storfjord er glad for at planene for en ny nasjonalpark i kommunen hans er lagt bort.


Spørsmålet her blir da:

Er det regjeringen Solberg og Høyre som har igangsatt Statsforvalterens innstrammende prosjekt FIN og med det umyndiggjort kommunenes forvaltning på dette området?

Og, hva vil Høyres og regjeringspartienes holdning til revidering og oppmyking av nåværende snøscooterpolitikk?

Det vil for mange være en avgjørende opplysning foran valget høsten 2021.

Imøteser med forventing Deres svar.