Debattinnlegg

Jordbruksforhandlingene  -  et hemmelighetskremmeri uten rot i virkeligheta

Detver ikke lett å følge med på jordbruksforhandlingene, konkluderer Frank Valø i dette debattinnlegget.
leserbrev

Det bør etter hvert være godt kjent at inntektsnivået i jordbruket ikke er i nærheta av hva folk flest tjener.  For å forsøke å bøte på dette, forhandler Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) og Norges Bondelag (NB) med staten.  Hvert år.  Uten særlig effekt.

I 1987 fikk bonden kr 40,87 pr kg for lammekjøtt i klasse stjerne og over 13 kg.  Dette tilsvarer lam i klasse U i dag, og med vanlig indeksregulering skulle prisen i 2020 ha vært kr 88,87.  Den reelle prisen i 2020 var ca 42 kr pr kilo. 

Gjennom flere år har NBS krevd høgere ramme for jordbruksforhandlingene enn hva felleskravet fra NBS og NB til staten har endt opp på.  Hva kommer det av at Bondelaget er så ivrige etter å forhandle ned inntekten til bonden?  De har ivret etter volumproduksjon i stor skala, og hvor er vi i dag?  Selv ikke de største tjener penger!  Så kan man spørre seg hvorfor Bartnes etter at hans egne medlemmer har starta Bondeopprøret, som også Troms Bonde- og Småbrukarlag støtter, går ut i media og roser den gode inntektsøkninga bonden har fått.

Det er ikke lett å følge med på jordbruksforhandlingene.  Når NBS og NB har blitt enige om sitt felles krav til staten, offentliggjøres det.  Statens "tilbud" offentliggjøres også.  Men så er det brått slutt.  Det er ingen som får vite hva som skjer i forhandlingsmøtene før det hele er over, på tross av at det ikke finnes noe påbud om lukkede forhandlinger.  Tenk om vi hadde fått vite hva dragkampene sto om, hvem som ville prioritere inntektsøkning sterkt nok, og hva de forskellige forhandlingspartene la mest vekt på

NBS har et ferskt landsmøtevedtak på at jordbruksinntekta skal være på nivå med gjennomsnittsinntekta i Norge om 5 år, og at vi vil begynne med en økning på 50.000 kr pr årsverk i år.  Om vi vinner fram med det, vil tida vise.  Om vi ikke når fram, vil det være meget interessant å vite hvem av forhandlingspartene som presset igjennom en reduksjon, og med hvilken begrunnelse!

NBS offentliggjør alltid sine prioriteringer i etterkant av forhandlingene.  NB gjør det ikke, uvisst av hvilken grunn.

Som om jordbruksforhandlingene ikke er kompliserte nok i seg selv, bygger de for sikekrhets skyld på tall som ingen bønder kjenner seg igjen i.  Noe av problemet er at utgangspunktet for forhandlingene bestemmes av regnestykkene til Budsjettmenda for jordbruket.  Her holdes leie av jord og melkekvote utenfor, mens skattefordelen av jordbruksfradraget tas med i inntektsberegninga.

Budsjettnemnda skiller heller ikke på vederlag for arbeid og vederlag for egenkapital.  Det sauses sammen og kalles bare inntekt, og dette tallet sammenliknes altså med hva andre tjener i reint arbeidsvederlag.  Det kan jo ikke bli annet enn feil!  Bondeinntekta er faktisk enda lavere enn de tallene som oppgis, fordi Budsjettnemnda ikke kan enes om å bytte ut noen formler i regnearket sitt!

Både NBS og NB er representert i nemnda, men vi får ikke forandret regnemåtene uten at staten også går med på det  -  noe de hittil ikke har gjort.  Hvorfor ikke?  Med jevne mellomrom snakker de fleste politikere varmt om norsk matproduksjon, men den politiske styringa av Budsjettnemnda er fullstendig på kollisjonskurs med et fortsatt aktivt jordbruk! 

Det er på høg tid at vi kvitter oss med gamle og ubrukelige metoder for å fastsette inntekt i jordbruket.  Hvis vi skal ha råd til å fortsette som bønder, og produsere mat til egen befolkning, kan vi ikke lenger godta at jordbruksforhandlingene føres i en egen boble på siden av virkeligheta!  Regnearket til Budsjettnemnda må tilpasses de faktiske forholdene, og vi må ha et inntektsløft som monner, ikke bare på papiret!