Når penger ikke er problemet

Det trengs støtte til å stå i krevende omstilling over tid, både for ansatte og politikere, skriver Olaug Bergset.

Sonjatun helsesenter.   Foto: Isabell Haug

leserbrev

Denne uka er det ekstraordinært møte i Helse- og omsorgsutvalget i Nordreisa. Bakgrunnen for møtet er medieoppslag der frustrerte og fortvilte sykepleiere melder om uholdbare tilstander ved sykehjemmene i Nordreisa.


Sykepleiere varsler om kritiske forhold på sykehjemmet: – Om min mor var innlagt her, hadde jeg tatt henne hjem tvert

– Jobben har blitt en stor belastning, sier sykepleierne, som er bekymret både for seg selv og for pasientene. Bekymringsmeldingen de sendte inn for halvannet år siden har de fortsatt ikke fått svar på.


Kommunedirektøren innstiller på at utvalget skal be kommunestyret om å bevilge ca. 1,3 mill. kr til økt bemanning. Det går fram av saksutredningen at det var nesten 11 prosent sykefravær i 2020, det er stadige lederskifter på alle nivå og at Nordreisa ligger høyt over landsgjennomsnittet i antall legetimer pr. beboer i sykehjem, antall sykepleiere, helsefagarbeidere og antall årsverk i Helse og omsorg pr innbygger. Saksutredningen har også en vurdering der det står hvem som har vært med å utarbeide tiltakene, som altså alle er knyttet til økt bemanning. Noen vurdering av hvordan tiltakene skal løse utfordringene står ikke, og jeg trur heller ikke at de kommer til å gjøre det.

Utfordringene sykepleierne legger fram er ikke nye. De bør være godt kjent for alle politikerne med en viss fartstid i kommunestyret, jf. kontrollutvalgssaker, rapporter fra fylkesmannen, utsatt budsjettbehandling i desember, sykefraværsrapporter og innbyggerspørsmål fra to sykepleiere i kommunestyret.


Sykepleierforbundet: – Dette er konsekvensen av å ikke ha nok fagpersonell

Det finnes ingen «quick fix», men tiltak må igangsettes, sier fylkesleder i NSF Troms og Finnmark.


Jeg var leder i Helse- og omsorgsutvalget i forrige periode, uten noen tidligere kunnskap om helsesektoren i Nordreisa. Det var et interessant og lærerikt verv, men også frustrerende. Nordreisa har en annerledes og dyrere struktur på tjenestetilbudet, spesielt overfor de eldre, fordi Nordreisa har ingen gode alternativer til sykehjem for de «nest sykeste». Det skaper stort press på sykehjemsengene, og siden sykehjem er dyre å drive pr pasient, får vi kostbare tjenester. Det blir også krevende i hjemmetjenesten, fordi boliger og tjenesten generelt ikke er tilpasset så syke mennesker som de «nest sykeste» er, men som de må ta seg av fordi tilbudet de burde hatt i tilrettelagt omsorgsbolig mangler. Slik blir det mange ansatte som føler de kommer hjerteskjærende til kort.

- Kommunen var på Robek i åresvis. Dette ble kanskje ikke handtert så bra, verken politisk eller administrativt. I stedet for å gjennomføre nødvendige omstillinger også innen helse- og omsorg, synes det som det utviklet seg en kultur der «sparing» var fremst på tunga, og denne «sparinga» ble gjennomført på måter som skapte frustrasjoner og uheldige løsninger mange steder i organisasjonen. En «sparekultur» uten faget som grunnlag, vil gi motstand mot endringer og sterkt behov for å passe på «sitt og sine brukere». Da er omstilling vanskelig, frustrasjonene store og fagfolk og ledere kommer og går, mens det blir mange uformelle ledere, og ansatte som føler de blir skaltet og valtet med.


Kontrollutvalget ble ikke orientert om situasjonen på sykehjemmet

– Tvert imot ble utvalget forsikret om at planene hadde ført til forbedringer, sier utvalgsleder Siv Elin Hansen.


Saken i Helse- og omsorgsutvalget har interessante vedlegg. Et av vedleggene er et langt notat fra en ganske nytilsatt sykepleier. Det er også lagt ved et notat fra tilsynslegen fra mars i år, og en bekymringsmelding fra 2019 fra ansatte, som blant annet viser at sykefraværet fører til for få sykepleiere på vaktene. Ingen av vedleggene har med et svar fra ledelsen. Både innholdet i notatene og svarene som mangler, forteller sitt om kultur, organisering av daglig drift og vilkår for og kompetanse om ledelse.

Hele denne saken slik den legges fram, viser at det trengs både arenaer og kultur for samhandling og kvalitetsutvikling. Det trengs hjelp og pådriv til nødvendige endringer. Det trengs støtte til å stå i krevende omstilling over tid, både for ansatte og politikere. Vi som er i kommunestyret må bidra til det. Og bevilge de 1,3 millioner kronene til det.


– Man må se litt helhetlig på det, og ikke pøse på med forhastede tiltak

Olaug Bergset (Sp) mener man bør bruke penger på organisatoriske tiltak, fremfor økt bemanning.