Debattinnlegg

Trygghet er lik god beredskap!

Den dagen du trenger det, skal du få hjelp. Enten det er politi eller ambulanse som må komme, eller det skjer uhell med en oljetanker.. Har hjemplassen kapasitet og finnes det en plan?

  Foto: Torbjørn O. Karlsen

leserbrev

Gjennom NRKs serie «113» får vi innblikk i hvor mange ulike problemstillinger som dukker opp i løpet av en vakt. Når vi vet avstandene i gigantfylket Troms og Finnmark, ser vi hvor nødvendig ambulansefly og ambulansehelikopter er for å redde liv, og hvor utrolig sårbare vi blir når dette ikke fungerer som det skal.

Målet må være bedre samhandling mellom Politi og blålysetater, PST, e-tjeneste, sivilt samfunn og hensiktsmessige militære kapasiteter som f.eks. helikoptre og spesialstyrker. I den forbindelse trenger vi også flere regionale øvings- og beredskapssentre for samtrening, slik at ressursene også blir vant til å finne hverandre på bakken og ikke bare i planverkene.

En evaluering av nærpolitireformen hører også med til dette arbeidet. F.eks. kan det tenkes at den profesjonaliserings-gevinsten man har oppnådd ved å sentralisere operasjonssentralene har kommet på bekostning av totalberedskapen i de lokalsamfunnene som har fått lengere vei til de operative beslutningstakerne i Politiet.

For å bedre denne nærberedskapen må vi også få etablert fagskolen for brann- og redningsvesenet i Tjeldsund så raskt som mulig, vi må styrke og oppgradere AMK-sentralene og sørge for at Heimevernet og Sivilforsvaret tilføres mer ressurser til utstyr og trening.

Vi bør også ha en grundig og løpende diskusjon på hva slags oppgaver i samfunnet som utfra rent beredskapsmessige betraktninger egner seg for å løses i privat eller offentlig regi.

I Troms og Finnmark trenger innbyggerne i både små og store kommuner den samme sikkerheten og forutsigbarheten. Er det behov, får man hjelp. Da må politi, ambulanse eller brannvesen komme når man ringer. Som flere har påpekt før oss: vi blør jo ikke saktere i distriktene.