Vi trenger større aksept for å være skeiv på bygda

For Høyre henger retten til å være seg selv høyt, skriver Erlend Svardal Bøe og Håkon Vahl.

Erlend Svardal Bøe.   Foto: Privat

leserbrev

Til helgen skal Nord-Troms Pride igjen feires og markeres for andre år på rad, denne gangen også digitalt på grunn av smittesituasjonen. Det må være frustrerende for alle som ønsker å vise frem alt det bra ved å kunne være seg selv, også i distriktene. Spesielt for dyktige arrangører. Men vi oppfordrer alle til å følge den digitale priden og alle arrangementene som lar seg gjennomføre.

Mer enn 1 av 4 skeive i Norge har opplevd hets for sin seksuelle legning eller sin kjønnsidentitet. For LHBTIQ+-personer kan en oppvekst i distriktene preges av ignoranse og utenforskap, og slik blir flukten til byene kort. Hvordan kan vi sikre at det er greit å være seg selv, også i distriktene?

Høyre ønsker et samfunn der alle har de samme mulighetene for å lykkes uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, etnisitet eller funksjonsevne. Norge er et av verdens beste land å bo i, og her har vi alle grunnleggende rettigheter som gjør at vi kan leve det livet vi selv ønsker – det gir oss retten til å være annerledes. Norge er også kåret til et av verdens beste land å bo i for LHBTIQ-personer. Likevel opplever mange ignoranse, hets og hat knyttet til sin identitet. Skal vi sikre trygge og gode liv for alle må vi styrke kompetansen og kunnskapen blant de som møter LHBTIQ-personer i hele landet og jobbe for mer inkluderende holdninger – særlig i distriktene.


Nå er Nord-Troms Pride i gang:

Blander tradisjonell graffitistil med elementer fra Nord-Troms på Pride-veggen

Nå er Pride-feiringen i gang, med mye forskjellig som skjer denne uken.



For LHBTIQ-personer som bor i bygdene ute i distriktet oppleves ikke hverdagen like inkluderende og støttende som for de som bor i byene. Rapporten «Skeiv på Bygda» fra 2015 viser hvordan homofile og lesbiske nærmest føler seg tvunget til å flytte til byene for å finne aksept og et miljø de kan leve i. LHBTIQ-personer rapporterer om opplevd minoritetsstress fra situasjoner i hverdagen som ikke oppleves inkluderende. Dette er en av årsakene til overrepresentasjonen av depresjon, angst, rusproblemer og selvmordsforsøker blant LHBTIQ-personer.

Skolen er en av våre viktigste oppvekstsarenaer. Her skal barn og ungdom opparbeide kunnskaper og holdninger de skal ta med seg resten av livet. For at barn skal lære må de møte en trygg og inkluderende skole – uavhengig av bosted. For Høyre er det viktig at barn og unge møter trygge og kunnskapsrike voksne i skolen. Derfor mener Høyre at både grunnskole og videregående skole må ha tilstrekkelig gode verktøy og kunnskap blant alle ansatte for å ivareta elever som bryter med normer for kropp, kjønn og seksualitet.

For Høyre er det selvsagt at elevene møter holdninger og en undervisning som oppleves inkluderende for alle. Forskning på feltet viser at undervisningen i skolen preges av manglende kompetanse på og bevissthet rundt kjønn og seksualitet. Rapporten «Skeiv på Bygda» illustrerer at en heteronormativ og lite inkluderende seksualitetsundervisning er årsak til opplevd minoritetsstress blant LHBTIQ-personer i distriktene. Høyre mener derfor at seksualitetsundervisningen må styrkes og kompetansen må heves, herunder for tematikk som reproduktiv helse, kjønnsmangfold, LHBTIQ+, kropp og grensesetting.

For barn og ungdom vil det gjennom oppveksten være viktig å se at noen er slik som dem; å få forbilder man kan kjenne seg igjen i. Å øke ressursene til skolebibliotekene, slik at LHBTIQ-litteratur blir lettere tilgjengelig også i distriktene, vil gi barn og unge som søker sin identitet muligheten til å lese om personer og problemstillinger de kan identifisere seg med.

En annen viktig oppvekstsarena for mange er idretten. Gjennom idretten lærer man fra tidlig alder om lek, mestring og lagånd. Idretten er også en arena for inkludering og gode forbilder for mange. Likevel er homo fremdeles et av de mest bruke skjellsordene i Norge – også i idretten. Høyre mener at nøkkelen til holdningsendringer ligger i kompetanseheving, men også i gode forbilder blant voksne i idretten.


Nå kan Pride-flagget heises på alle flaggstenger

– Vi er superfornøyd, sier Agnete Båtnes Braaten i Nord-Troms Pride.


Heller ikke alle voksne møter støtte for den de er. Mange skeive opplever ikke å ha frihet til å være seg selv ute i distriktene. I Norge lever mennesker med vold, trusler og hat på bakgrunn av sin seksuelle legning, sitt kjønnsuttrykk eller sin kjønnsidentitet. Dette er uakseptabelt i et land bygget på demokratiske verdier og et grunnsyn om alle menneskers like verdi. Regjeringen foreslo derfor å styrke arbeidet mot hatkriminalitet med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021, fordi hatkrimkompetansen må opp i hele Norge. Styrket kunnskap om hatkriminalitet ute i distriktene vil gjøre politiet mer kompetent i å både slå ned på hatytringer mot LHBTIQ-personer, men også å forebygge disse ytringene og holdningene. Slik kan gode og inkluderende holdninger for framtida skapes og spres.

For Høyre henger retten til å være seg selv høyt. Det gjør også verdien om at alle lokalsamfunn skal oppleves trygge og som et godt sted å vokse opp i og bo i for alle. Skal vi sikre dette må kunnskapene og kompetansen heves. Slik kan holdninger og liv endres. Vi må aldri slutte å jobbe for et samfunn hvor alle, både i by og bygd, opplever en hverdag fylt av støtte, inkludering og gode forbilder – en hverdag fri fra hets.

Til slutt vil vi ønske hele Nord-Troms en riktig god feiring og «Happy Pride». Vi gleder oss til hverdagen er tilbake, slik at vi igjen kan gå i parade og feire kjærligheten.


Åpner Pride-butikk på Lyngseidet: – Absolutt alle kan komme

I forbindelse med Nord-Troms Pride åpner Kristine Samuelsen Pride-butikk på Lyngseidet.