MENINGER:

Fjordfiskenemda i kunstig koma

Knut Einar Kristiansen mener i dette debattinnlegget at det står dårlig til med fjordfiskenemnda.

ILLUSTRASJONSFOTO:   Foto: Isabell Haug

leserbrev

Fjordfiskenemda kom i virke, i 2014, som et direkte resultat av Kystfiskeutvalgets anbefalinger for å ivareta sjøsamisk kultur og samfunn. Nemda har et klart mandat til å fremme forslag som kan bidra til å styrke de sjøsamiske samfunnene.

Det er derfor sørgelig å registrere at Fjordfiskenemda virker å være lagt i kunstig koma. Og sørgeligere blir det når aktørene som bidrar til denne komatøse tilstanden er de samme som alltid drar frem sin sjøsamiske satsning i enhver festtale.

I Fiskeribladet av 8.juni kan man lese om uenigheten mellom Sametinget og Fiskeridirektoratet vedrørende sekretariats-ressurser. Sametinget vil ikke utnevne nye nemd-medlemmer før dette ressursspørsmålet er løst, og med seg har de Troms- og Finnmark fylkesting. Aktiviteten til Fjordfiskenemda er også på et minimum der møter blir utsatt og uttalelser uteblir.

Sjøsamisk kultur og samfunns overlevelse er avhengig av at vi har et rettferdig fiske, der fjord- og kystfisket får ta del i de ressursene vi har rett utenfor naustdøra. Vi trenger en sterk stemme for kystfisket i myldret av kapitalistiske lobbyister.

Vi ser eksempelvis nå resultatene av raudåtetråletillatelsene som er gitt på Helgeland. Kystfiskerne som lå an til et godt seifiske ser nå ut til å ha mistet driftsgrunnlaget sitt. Raudåte er ikke bare grunnlag for kysttorsken, men trålingen av denne ressursen ser ut til å også ta med seg maten som seien beiter på. Et annet eksempel er makrellens vandring nordover. Til tross for at fjordene kan koke over av makrell er de lokale kystfiskere her nord utestengt fra dette fisket.

Vi trenger Fjordfiskenemda som en sterk stemme for kystfisket i slike saker. Ikke bare for den sjøsamiske gjenreisningen, men også for å ivareta lokale kystsamfunn. Kysten er langstrakt og mangfoldig, men likevel har vi mange av de samme utfordringene - retten til å leve av og bo ved havet.

For en menig fisker fremstår det som merkelig at man så lett kan legge en så viktig stemme som Fjordfiskenemda i koma. Både Sametinget og Troms- og Finnmark fylkesting har gjentatte ganger dratt frem hvor viktig det er å opprettholde kystsamfunnene og deres rett til å høste av havets ressurser. Av den grunn er det uforståelig at man ikke strekker seg lenger for å finne løsning på finansieringen av sekretariat.

Vi vil oppfordre både Sametinget og Troms- og Finnmark fylkesting til å gjøre sine sjøsamiske festtaler om til handling. Inngå samarbeid i stedet for å drive prinsippdebatter som lammer den viktige sjøsamiske stemmen, Fjordfiskenemda. Det må da være mulig, for både Sametinget og Troms- og Finnmark fylkesting, å samarbeide om å finansiere resterende av de ressursene som man mener nemda trenger for å gjøre en god nok jobb for sjøsamiske og andre kystsamfunn i nord.

Sametinget bevilger eksempelvis 1 million årlig til Protect Sápmi. Disse har fokus på å hjelpe til i prosesser som berører enkelte rettighetshavere på land. Det burde derfor være en enkel beslutning å samfinansiere Fjordfiskenemdas behov for økte sekretærressurser – da hjelper man hele gruppen fjord- og kystfiskere med den samme kronen. Dette er rett og slett en god sjøsamisk investering.

Det er grunn til å minne om at sjøsamenes situasjon er definert til å være fem på tolv. Nordkalottfolket vil ikke la prinsipper stenge døren for å bidra i gjenreisningen av vår sjøsamiske kultur og samfunn, og vi oppfordrer posisjonen på Sametinget til å gjøre festtaler til handlinger. Bidra til finansieringen av Fjordfiskenemdas behov for sekretariat!