Pollfjelltunnelen: - Vegvesenet kunne ledet trafikken utenfor tunnelen, men gjorde det ikke

Audun Hamnvik mener man må kunne bruke veien utenfor Pollfjelltunnelen når tunnelen blir stengt.

Audun Hamnvik mener veien under Pollfjellet må kunne brukes på sommertid, hvis tunnelen stenges på grunn av uhell eller andre ting.  Foto: Arne Teigen og Line P. Eidet

leserbrev

Så skjedde det igjen. Pollfjelltunnelen ble stengt som følge av bilhavari inne i tunnelen. Vegvesenet hadde muligheter til å lede trafikken via den gamle vegen utfor fjellet, men gjorde det ikke.

Riktignok er vegen skiltet som gang-og sykkelveg, men er kjørbar og selvfølgelig må kunne brukes i nødstilfelle. Det kan ikke være slik at Vegvesen med sine handlinger og bestemmelser bare overfører problemer og kostnader til bedriftene som må stenges eller taper produksjon og andre trafikkanter. Med ønske og vilje kan den gamle riksveg 50 brukes i dag, selv med mye mangel i vedlikehold.

Vegvesen sin representant på telefon 175 var heller ikke villig til å formidle kravet om åpning av vegen for biltrafikk da den er skiltet som gang - gg sykkelveg. Husker jeg rett så ble kronprinsparet for en tid tilbake sendt akkurat på nevnte veg, men visstnok den gang for å unngå kjøring gjennom den dårlige tunnelen.

Det å bruke skilting gang- og sykkelveg som grunn for ikke å la bilene kjøre vegen var kanskje ikke en god forklaring. I stedet kom melding om at vegen ikke kan benyttes  på grunn av rasfare.

Jordras fra Pollfjellet kan nok forekomme, men er på ingen måte farligere en mange andre vegstrekninger i fylket. Vegvesen på stedet var vel heller ikke så opptatt av rasfaren. Han låste bommene og kjørte flere ganger den ”rasfarlige” strekning og i tillegg fikk drosje og noen andre biler kjøre vegen og de kom frem uten problemer.

Skolebarna og andre personer tok heller ikke meldingen om rasfare alvorlig, de tok bena fatt og gikk veien under Pollfjellet. Det samme gjorde arbeider til bedriftene på Furuflaten. Selv om arbeiderne på forskjellige vis kom seg til bedriftene på Furuflaten, er likevel noen igjen påført tap i produksjon.

Stenging av Pollfjelltunnelen er på ingen måte et ukjent fenomen og burde derfor for lengst ha hatt reserveløsning. Den løsning har man i sommersesongen, men da må det sørges for at gang- og sykkelvegen, eller det som var gamle riksveg 50 brukes og holdes i kjørbar stand.

Når Vegesen ikke sørger for flyt i trafikken forbi tunnelen, er det tydelig at bedriftene, trafikantene og beboere i Lyngen ikke er mye verdt hos byråkratene i vegsystemet.

Vi fra Furuflaten ble påført kostnader med ferge og en ca. 140 km kjøretur for å komme hjem.