Da klokka klang – så fort vi sprang

Ole-Anton Teigen mimrer tilbake til oppveksten på 60-tallet.

MIMRER: Ole-Anton Teigen skriver om oppveksten i Lyngen i dette leserbrevet.   Foto: Torbjørn O. Karlsen

leserbrev

En augustdag i 1961 sykla en liten og spent gutt de to kilometerne inn til Bergan og Svensby og Bensnes skole for å begynne i 1. klasse, det som ble kalt småskolen.

Jeg syklet sammen med Oddmund og på fergekaia nådde vi igjen Evelyn og deretter Aud, Åse og Gunnar. De andre elevene kom fra Bensnes; Astrid og Anne Mari som da begynte i 2. klasse. Det var bare Aud og jeg som begynte i 1. klasse.

Lærer Roald Bræck ropte oss inn og vi fant pultene og så satte vi oss stille og rolig ned. Roald skrev oss inn i en stor protokoll og så var skoleåret i gang. Roald delte ut bøker, blyanter, viskelær, penn og blekkhus og så skrev vi – så godt vi kunne - timeplanen.

Vi i småskolen gikk annen hver dag på skolen og storskolen ( 4. – 7. klasse) gikk de andre tre dagene – lørdag inkludert. Vi måtte straks begynne å lese, skrive og regne – stor Aen var første bokstav og regning med pluss og minus gikk som en lek. Vi tegnet «flotte» border og skrev «vakker» løkkeskrift. Vi regnet og tegnet og ble flinkere og flinkere dag for dag, uke for uke.

Vi gikk alle i hjemmesydde klær. Mange av klærne var oppatsydd for at de skulle passe sånn noenlunde. Det var hjemmelagde strømper, lester, votter, luer og vadmelsbukser og hjemmesydde vindjakker. På beina hadde vi storsko. Nye sko var gjerne 2–3 nummer for store, men med heimestrikkede strømper og lester så passet de sånn noenlunde.

Roald stod framme ved kateteret i en grå lagerfrakk med to penner i den ene brystlomma. Han var streng, men rettferdig. Han var lærer for alle ungene på småtrinnet og det var ikke alltid enkelt med 1., 2. og 3. klassinger i samme klasserom. Klasserommet ble varmet opp av en stor to etasjes ved/kullovn som Konstanse fyrte opp før vi kom om morgenen. Konstanse var skolens pedell og bodde oppe på loftet. Hun var skolens vaktmester og renholder. Hun hadde masse ting som vi unger likte og mange ganger var vi oppe og lærte om dette og hint. Hun hadde fargebilder på ei papirplate som man puttet inn i en «kikkert» og da kom bildene fram og du og du så spennende.

Om vinteren fyrte Konstanse i ovnen så den ble rødglødene. De som satt nærmest svetta og var rød i fjeset, mens de som satt ved vindusrekka frøs i trekken fra glisne vinduer. Vi kom til skolen i god tid før Roald kom, og Konstanse slapp oss inn på kalde og regnfulle dager. Når vi så at Roald kom, stilte vi oss opp ved pulten og hilste, rett i ryggen før vi sang en høvelig sang og ba «Fader Vår». Vi pugget salmevers og gangetabellen og norske byer, fjorder og fjell fra Lindesnes i sør til Kirkenes i øst. Vi stod ved pulten og framførte etter beste evne salmevers og annen lekse vi hadde pugget til vi sovnet kvelden før.

I norsktimene leste vi høyt fra leseboka og så var det diktatskriving med løkkeskrift og innramming med flotte og fargefulle border. Matfriminuttet var dagens høydepunkt. Fram med matboksen og melkeflaska. Brødskiver med brunost gikk ned på høykant. Roald leste for oss, mens vi spiste. Når matboksen og melkeflaska var tom, var det full fart ut for å slå ball eller leke andre leker som boksen går og gi meg et vink med mere. En gang om året kom helsesøstera. Da luktet det spesielt i klasserommet, og vi ble veid og målt og fikk vaksinering mot meslinger og andre barnesykdommer.

Vi gleda oss til jul. Da tegna og skrev vi julekort til alle elevene på skolen som ble lagt i en postkasse og ble delt ut siste dag før jul. Vi lagde julepynt og lenker og kurver som vi kunne ta med oss hjem. Jula var en spennende tid. Mor laget julegaver og julekaker og annen god mat. På bitte lillejulaften bar det opp i åsen sammen med far for å finne juletre og ta det inn og pynte med lys og hjemmelaget juletrepynt. Gavene ble lagt under og så var det å vente i spenning på julenissen som kom etter fjøstid på julaften. Mor serverte risengrynsgrøt midt på dagen og om kvelden laget hun gode brødskiver og lagde kakao til Arne og meg! 1. juledag fikk vi ikke gå ut og besøke noen. Vi måtte være inne sammen med familien.

I romjula var det Juletrefest på Tindevangen under ledelse av Randi og Alida. Det ble servert brødskiver med godt pålegg og kakao til oss ungene. Så var det gang rundt juletreet og så kom nissen med små pakker til alle snille barna på Svensby - Bensnes. På radio hørte vi barnetimen for de minste de dagene vi var hjemme, men på lørdag var ukas høydepunkt klokka seks. Da kom Barnetimen med onkel Laurits og vi satt stille som mus og ventet på hørespillet med «Stompa og co» eller «vegen til Agra» eller Mayday, mayday Ottar 3, 2 kaller……

Vi hadde klasseromsgymnastikk en gang i uka. Da ryddet vi klasserommet og Roald lekte sissen og blindebukk sammen med oss. En gang gikk det hardt utover etasjeovnen, men da ble leken avsluttet og aske og ovn ble stablet på plass igjen.

Annen hver søndag kl. 11.00 var det søndagsskole med Randi og Alida. De hadde flanellograf og Randi fortalte levende og plasserte bilder av Jesus og vennene. Så fikk vi bladet Barnerøsten og Stjerne i kortet. Senere fikk vi kort av en fiskebåt og garn og da fikk vi fisker i garnet. Når vi begynte i 4. klasse fikk vi guttene sløyd med Roald og jentene lærte å sy og strikke med Evanna Jørgensen. Det var de siste 14 dagene om våren før vi fikk sommerferie og skolefri i to måneder. Hjemme leste vi guttene om Hardy guttene, Kaptein Miki og Davy Crockett og jentene om «Frøken Detektiv» og etter hvert Romantikk og Det Nye. Vi guttene begynte etter hvert lese om US Marshall Morgan Kane. Noen elever ble erta dersom man ikke klarte å gjøre det de andre mente en burde klare. Vi visste ikke hva mobbing var, og sladring var strengt forbudt. Kom vi hjem med blodat nase og hull i buksa, så hadde vi tippa på sykkelen på hjemtur fra skolen.

Nå heter elevene Leona, Johannes, Joakim og Benjamin og når de er sammen sitter med hver sin mobiltelefon eller I-pad i merkeklær av siste mote. De har livsmestring som fag og får hjelp på skolen med psykiske problemer. Når de kommer hjem fra skolen, er det ikke som da jeg var ung – da stod mor ferdig med middagen. Den bestod av fisk og atter fisk som hun hadde hentet hos Gamslettguttene eller William. Det var torsk, sei, auar og sild som hun tilberedte og saltet. En gang i uka kunne det være pannekaker, eller kjøpte fiskeboller i karrisaus. Da var himmelriket kommet til vårt hjem og så var det lekser og å hjelpe mor i fjøset før man krøp i loppekassen med ei ny bok om Hardyguttene.

Det er dessverre lenge siden klokka klang – og det trygge og hjemlige 60-tallet kommer nok aldri tilbake. Alt var ikke bedre før, men noe var det.

Innlegget er et leserbrev, og representerer holdningenen til skribenten.