Å skumme fløten

Jeg håper våre kjære nabokommuner stemmer for et samarbeid i Nord-Troms også for fremtiden.

SAMARBEID VIDERE: Kåfjord KrFs kommunestyrerepresentant Bjørn Even Salamonsen.  Foto: Torbjørn O. Karlsen

leserbrev

Uttrykket «å skumme fløten» vil si å få det beste av noe, eller å sko seg på.

Det er kanskje litt hard kost å bruke dette uttrykket når det gjelder Nord-Troms-samarbeidet, men det synes nesten som det er det både Lyngen og Storfjord kommuner har til intensjon i den siste tids diskusjon om interkommunale politiske råd og samarbeidet for øvrig i Nord-Troms.

Nord-Troms Regionråd har vært en suksess, det tror jeg ingen kan betvile. Samarbeidet har gått på tvers av kommunale skillelinjer, og nedkommet med gode resultater i form av avfallshåndtering, reiseliv, utdanningsinstitusjon osv.

Når nå den nye kommuneloven fremtvinger ny organisering i såkalte interkommunale politiske råd, er det forunderlig å bevitne at de nevnte kommuner sikter seg inn mot et samarbeid med storkommunen Tromsø.

For det første er det rent komisk å registrere at de ikke tar inn over seg at de vil bli slukt i et slikt samarbeid. Ta for eksempel Ullsfjord kommune, som på 60-tallet ble innlemmet i storkommunen. Hva er igjen av denne utkanten? Nedleggingstruede skoler, veier som knapt kan karakteriseres som nettopp det, avfolkning. Listen er lang.

Et godt eksempel vil være dersom to veier i en slik storregion planlegges samtidig, og de slik kommer i kamp med hverandre. Hvem vinner? Selvfølgelig vei inn mot Tromsø, som jo er innfartsåren til hovedstaden i landsdelen.

For det andre er det forunderlig at Senterpartiet, som styrer Lyngen kommune, synes å arbeide for sentralisering, all den tid de jobber for oppdeling og mindre enheter nasjonalt. Et samarbeid med Tromsø vil føre til sentralisering. Om man for eksempel på sikt skal slå sammen Avfallsservice og Remiks, vil det naturlige hovedkontoret legges til Tromsø og ikke Nordreisa, ettersom Tromsø-området blir for sterkt i et slikt samarbeid.

For det tredje kommer vi inn på den harde kosten jeg innledet med, det med å skumme fløten. For det virker nemlig slik at både Storfjord og Lyngen vil fortsette «forvaltningssamarbeidet», herunder drift av avfallshåndtering, samarbeid om reiseliv og utdanning og andre gode samarbeid som ble etablert gjennom det gamle Nord-Troms Regionråd.

Altså vil man i praksis ikke bidra politisk for Nord-Troms-regionen, men man vil ha med seg de gode tjenestene som er bygd opp. Det blir litt som å si at «vi tar gjerne inntektene fra samarbeidet, men vi er ikke villig til å dele kostnadene».

Den siste saken vi i Kåfjord kommunestyre behandlet, vedrørende samarbeid på tvers av kommunene, var etableringen av Lyngenfjord Brannsamarbeid. Her er både Lyngen og Storfjord enige om at det er et godt samarbeid, mens de på den andre siden mener man ikke trenger et sterkt politisk samarbeid i Nord-Troms.
Opposisjonen i Kåfjord fremmet derfor forslag om å avvente vedtak i saken til beslutning om et eventuelt politisk samarbeid i Nord-Troms var behandlet av Storfjord og Lyngen. Dessverre turte ikke posisjonen bli med på et slikt forslag, da de mente det ville forstyrre det politiske samarbeidet i regionen.

Etter min mening har man forstyrret dette stort ved å sikte mot Tromsø, når det inn til nå har eksistert et overmåte godt samarbeid Nord-Troms-kommunene i mellom.

Jeg håper våre kjære nabokommuner evner å se disse momentene, og stemmer for et samarbeid i Nord-Troms også for fremtiden.