Forbruk av dyre legemidler i Norge øker kraftig

Økt konsum av nye, dyrere legemidler bidrar til at de totale legemiddelkostnadene fortsetter å øke. På fire år har prislappen blitt 40 prosent høyere. 

De eldre er storkonsumenter av de dyreste medisinene. Med flere eldre, øker utgiftene for helsevesenet. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix 

innenriks

Det framgår av rapporten «Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017» fra Folkehelseinstituttet (FHI), som gir en oversikt over totalt salg av legemidler i Norge. I denne perioden har forbruket av legemidler økt med 10 prosent, mens kostnadsveksten er på rundt 40 prosent.

– Økt bruk av nye og kostbare legemidler som nå vesentlig finansieres gjennom helseforetakene, har påvirket kostnadene. Dette omfatter blant annet biologiske legemidler og legemidler til behandling av kreft, hepatitt C-virusinfeksjoner og sjeldne sykdommer, sier seniorrådgiver Solveig Sakshaug i FHI.

Med svakere kronekurs de siste årene er importerte medisiner blitt dyrere, noe som også bidrar til kostnadsveksten. I tillegg kommer generell befolkningsvekst og en aldrende befolkning, som begge påvirker både totale kostnader.

Isolert sett var kostnadsveksten fra 2016 til 2017 på drøyt 8 prosent, mens økningen i antall medisindoser var på 2 prosent.

– Hvis vi ser på utviklingen fra tidligere år, er det ikke noen store overraskelser i tallene fra 2017, sier Sakshaug til NTB.

Bedre behandling

Det har vært en pågående debatt rundt kostnader og effekt av nye, dyre medisiner, men FHI vil ikke rope varsku om kostnadsutviklingen. Sakshaug minner om at alle nye legemidler blir vurdert ut fra kostnadseffektivitet før de blir inkludert i den offentlige finansieringen av legemiddelkostnader.

– Introduksjon av nye legemidler har gitt bedre behandling for mange pasienter. Det kan innebære kostnadsreduksjoner i andre ledd, for eksempel mindre behov for oppfølging av pasienter, påpeker Solveig Sakshaug. Bedre behandling kan også innebære færre bivirkninger og sånn sett bedre livskvalitet. Hvis ny behandling medfører at sykmeldte kommer tilbake i aktivitet og arbeid er det positivt, men her trengs det mer forskning, ifølge FHI.

Mest på resept

Oversikten gjelder alt salg av reseptpliktige og reseptfrie legemidler fra grossister til apotek, sykehus, sykehjem og dagligvarehandelen.

Grossistene solgte legemidler for 19 milliarder kroner i fjor, som tilsvarer en omsetning på totalt rundt 28 milliarder kroner. Reseptbelagte medisiner utgjør 87 prosent av forbruket og står for 92 prosent av omsetningen i kroner. På grunn av egenandelsordningen og bruk av blå resept, betalte det offentlige 74,4 prosent av disse utgiftene i fjor, ifølge bransjestatistikken fra Apotekforeningen.

For å redusere de offentlige kostnadene til legemidler som refunderes via blåreseptordningen, har myndighetene innført en rekke prisregulerende tiltak. Et eksempel er trinnprismodellen, som innebærer prisreduksjon når legemidlenes patenttid har utløpt. For legemidler som finansieres via helseforetakene, forhandles det rabattavtaler for å redusere kostnadsveksten.


(©NTB)