Kripos ble varslet om 36 mulige voldssaker mot små barn i fjor

Politidistriktene har meldt inn i alt 36 tilfeller av mistanke om grov og dødelig vold mot småbarn i 2017 til Kripos. 

Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB scanpix 

innenriks

– Det er de aller minste barna som blir utsatt for den alvorligste volden, sier etterforskningsleder Kåre Svang i Kripos til NTB.

De innrapporterte sakene gjelder kun de mest alvorlige sakene hvor barn enten er blitt lagt inn på sykehus, det er stor fare for varige mén og barnedødsfall.

Mørketall

I alt ti politidistrikter har meldt inn barnevoldssaker til Kripos, slik de er pålagt av riksadvokaten. Vest politidistrikt har meldt inn flest med ni saker i alt. Sju saker kommer fra Sørøst, fem fra Øst, fire fra Trøndelag, tre fra Oslo, tre fra Innlandet, to fra Nordland, mens Rogaland, Agder og Sørvest har meldt inn én sak hver.

Svang understreker at flere av babydødsfallene kan ha en naturlig medisinsk forklaring, og at etterforskningen ikke er ferdig i flere av sakene. I en håndfull av dem er også Kripos involvert i etterforskningen. Samtidig tror han mørketallene kan være høye.

– Vi ser også at saker som gjelder barn fra 0–4 måneder, er overrepresentert. Men hvorfor det er slik, vet vi foreløpig ikke, sier han.

Tidsskille

En annen forklaring på det høye tallet er at folk er blitt mer oppmerksomme og flinkere til å melde ifra, mener Svang.

– Absolutt. Det finnes et skille før og etter Christoffer-saken. Både helseforetak, skoler og barnehager har senket terskelen for å melde inn saker, sier han.

I 2005 døde Christoffer Gjerstad Kihle fra Kodal i Vestfold etter omfattende mishandling fra stefarens side, åtte år gammel. I 2013 ble moren dømt til ett og et halvt års fengsel for passiv medvirkning.

– Medieomtalen som Christoffer-saken fikk, var med på å gjøre dette mer alminnelig i samfunnet. Det er grunn til å tro at antall meldte saker steg fra 2013 og fram til i dag, sier Svang.

Røde flagg

Kripos har nå satt i gang en egen kampanje om hva man skal se etter ved mistanke om vold mot barn. Det siste året har de fått økte bevilgninger til å forebygge og etterforske slik vold, og det er ansatt flere etterforskere for å bistå politidistriktene i vold mot barn-saker.

– Vi oppfordrer folk til å engasjere seg mer når de ser noe som ikke skulle vært der – blåmerker, arr og slike ting, sier Svang.

Politiet har lagt ut informasjon om hva man skal se etter, og hvor man skal varsle dersom man er engstelig for at et barn blir utsatt for vold.

– Det viktigste er at alle som har med barn å gjøre, om det er på helsestasjon, barnehage eller i omgangskretsen til barnet, lærer seg å se etter tegn på mishandling, det vi kaller røde varselsflagg, og varsler politi eller barnevern. Først da vil vi kunne redde barn fra å bli traumatisert, invalidisert eller i verste fall drept av dem som skulle beskytte dem, sier Svang.

Kripos påpeker at avvergingsplikten i straffeloven opphever taushetsplikten. Ved mistanke om at et barn utsettes for vold, har den enkelte selvstendig plikt til å melde ifra til politiet eller barnevernet i sin kommune.

(©NTB)