Major tror ikke på Johnsons forklaring om suspensjon

Tidligere statsminister John Major skriver til britisk høyesterett at det er naivt å tro på Boris Johnsons forklaring om hvorfor han suspenderte Parlamentet.

En forklaring fra tidligere statsminister John Major inngår i høyesteretts ankebehandling før domstolen skal avgjøre om partifelle Boris Johnsons suspensjon av Parlamentet er lovstridig. Foto: Matt Dunham / AP / NTB scanpix 

utenriks

Høyesterett avslutter torsdag ankebehandlingen av to søksmål som hevder Johnson handlet i strid med loven da han sendte parlamentarikerne hjem i en drøy måned fra forrige uke.

En kjennelse er ventet innen 36 timer etter at retten er hevet. Det vil i praksis si en gang mellom torsdag kveld og sent fredag.

Det har på forhånd vært store forventninger til Majors forklaring. Mannen som styrte Storbritannia fra 1990 til 1997, tilhører samme parti som Johnson, men forklaringen hans er til støtte for det ene søksmålet.

Det er ikke normal vitneførsel i høyesterett, men en skriftlig forklaring fra Major presenteres for retten av en tidligere regjeringsadvokat fra De konservative, Lord Edward Garnier. Han har også vært med på å utforme teksten.

– Kunstig naiv

På vegne av Major argumenterer Garnier og to andre høyesterettsadvokater for at saken hører hjemme i rettsvesenet, noe regjeringen motsetter seg. De hevder at det var en «vesentlig motivasjon» for Boris Johnson å begrense Parlamentets muligheter til å blande seg inn i brexitprosessen, skriver The Guardian.

Johnson har på sin side hele tiden hevdet at han suspenderte nasjonalforsamlingen for å forberede trontalen 14. oktober. Det er vanlig praksis i Storbritannia, men da kun i noen dager, ikke over en måned. I tillegg er timingen påtakelig, med bare seks uker igjen til britene etter planen skal være ute av EU.

– Det faktiske bildet, slik det fremstår nå, er svært bekymringsfullt. Retten har ingen plikt til å gripe fatt i saken basert på en kunstig naiv forutsetning at en håndfull dokumenter som er blitt kjent, men ikke verifisert, gir et komplett og korrekt bilde av situasjonen, når selv enkelte regjeringsmedlemmer ikke tror dette, heter det i forklaringen til retten.

Major påpeker at regjeringen kun har lagt fram noen få dokumenter til støtte for sin sak, men ikke en skikkelig vitneforklaring som sier at motivet ikke var å kneble Parlamentet.

Nei i London – ja i Edinburgh

Det vakte stor oppmerksomhet da den tidligere regjeringssjefen Major stilte seg bak søksmålet til aktivisten og forretningskvinnen Gina Miller. Hun tapte likevel første runde med sitt søksmål i en engelsk domstol. Regjeringen vant fram med sitt argument om at saken dreier seg om politikk, ikke juss, men retten tillot Miller å fremme en anke.

Skottlands høyesterett kom ved andre gangs behandling av et søksmål fra 75 parlamentsmedlemmer fram til at suspensjonen var lovstridig. Der kom domstolen fram til at suspensjonen «har som mål å være til hinder for Parlamentet» og dermed var lovstridig. Retten beordret likevel ikke at Parlamentet skulle kalles sammen igjen.

Separat rettsvesen

Denne uken har høyesterett i London satt av tre dager til en felles ankebehandling, og torsdag er altså siste dag.

Skottland og England beholdt hvert sitt rettsvesen da de ble slått sammen i 1707, men høyesterett i London er øverste domstol i sivile saker for hele kongedømmet.

(©NTB)